Idag kommer jeg ut av skapet!

Det er rart hvilke følelser jeg sitter med akkurat nå. Det føles oppriktig ut som at jeg skal komme ut av skapet. Fortelle hvem jeg egentlig er.

Det er rart hvordan samfunnet er, og hvordan det er skummelt å fortelle hvem man egentlig er, om det er noe er utenfor det som vi kaller “normalt”. Det er ikke greit, det er virkelig ikke det. Jeg gruer meg kjenner jeg. Og det at jeg gruer meg til å begynne å fortelle om en side av meg, forteller hvor mye som er feil i den verden vi lever i idag. Jeg er redd, men samtidig ikke redd. Jeg gruer meg egentlig til reaksjonene, selvom jeg ikke vet om det blir noen reaksjoner. Vil folk like det, vil folk tenke at jeg er gal, hva vil folk tenke.

Jeg bryr meg vanligvis ikke om hva andre tenker, men det er likevel ekkelt å åpne seg helt, når man vet hvordan negative kommentarer kan påvirke, selv den sterkeste. Jeg vil ikke ta det til meg, men jeg er redd for at jeg vil bli så utrolig skuffet over hvordan mange er. Vil jeg miste lesere? Vil jeg få flere lesere?

Ikke vet jeg. Men jeg føler at det endelig er på tide å fortelle mer om meg selv. Dele en side kun de som kjenner meg godt vet om meg. Færreste er lik meg, men jo mer jeg utvikler meg innenfor dette feltet, jo flere av de “samme” tiltrekker jeg meg, og møter på min vei. Mange har overrasket meg veldig, og vist seg å ha utrolige evner, men lever med de i skjul.

Det jeg ønsker å dele, å komme ut med er at jeg er veldig åndelig, og spirituell, og har spesielle evner. Jeg har siden jeg ble født, utviklet evnene, men ikke før jeg har blitt voksen har jeg turt å akseptere at mine evner faktisk er reelle. Jeg har vokst opp med en mor som virkelig er alternativ, og også har evner. Jeg tok mitt første healingkurs da jeg kun var 10 år. Jeg har vokst opp med sjamaner, spirituelle veiledere, og synske mennesker i nærmeste omkrets. Lille Bendriss (Åndenes makt), og et knippe med andre kjente spirituelle mennesker fra hele Europa var middagsgjester hos oss fra tid til annen. Det var helt normalt for oss å ha “spesielle” middagsgjester.

Dette har vært mitt liv. Og fortsatt er.

Der har dere meg. Jeg er ikke som alle andre.

IMG_3563

Men hva er det egentlig som er annerledes med meg? Jeg ser mye. Mye som jeg kanskje velger å fortrenge, fordi jeg en periode ble veldig sliten av å ikke være normal. Jeg ser nemlig bilder av hva som kan komme til å skje, og ofte er jeg helt spot on. Disse bildene har ikke turt å stole på før. Trodde at alt var oppspinn, selvom det ofte viste seg å være helt riktig. Men jeg var ikke klar til å gjøre noe med det. Inntil nå, den siste tiden. Kroppen min har gitt klare signaler på at jeg ikke kan fortrenger den jeg egentlig er lengre. Sjelen min kjenner meg best, og den har virkelig begynt å sette ned foten. Det er på tide at jeg begynner å ta i i bruk evnene mine, og utvikler meg i den retningen jeg egentlig skal.

Dette var en av de større grunnene til at jeg dro til denne sjamanen på fredag. Det skjedde så mye inni meg. Jeg var kvalm, svimmel, trøtt, det svimlet av en hel haug med bilder, og jeg skjønte at det nå var noe som intenst prøvde å fortelle meg noe. Og det var det. Hos sjamanen fikk jeg alt bekreftet. Jeg kan ikke stenge den jeg er inne, bare fordi jeg er redd for at samfunnet ikke er klar for det. Klar for “sånne som meg”.

Etter en helg med masse turer i skogen, og masse tanker, har jeg bestemt meg for å åpne denne delen av meg igjen. Jeg kommer til å skrive mer om det på bloggen, og bruke det mer aktivt i hverdagen min. Jeg kommer til å utvikle meg videre, kurse meg mer, og akseptere at jeg ser mer enn mange andre. Det er greit.

Jeg er inneforstått med at dette er noe jeg kan få litt motstand på, og det er også greit. De som er lengst unna å være spirituelle mennesker vil kjenne på at det er noe de ikke helt forstår med meg. Energiene vil være ukjente, og de klarer ikke helt å forstå hva det er de føler. Noen kan føle at de ikke liker meg, uten at de ikke vet hvorfor. Det ukjente, de selv ikke vet at de stoppes for. Alt dette kan jeg masse om, og jeg leser de fleste som en åpen bok. Jeg skulle ofte ønske at jeg ikke kunne det, men det kommer bare til meg.. Men nå skal jeg være takknemlig for gavene/evnene mine. Dette er min vei i livet, og det er på tide jeg innser det. Og så er det bare å ta imot det som skjer, og akseptere at dette er min skjebne. Uææææ!

Så nå vet dere… Håper dere ikke dømmer, og heller kan forstå at det aldri har vært enkelt for meg å være den jeg er. Jeg ble mobbet da jeg var yngre, og jeg var ekstremt usikker, kun fordi jeg følte meg som en “freak”. Et utskudd. Jeg følte meg som en alien på jorden. I senere tid har jeg skjønt at jeg er langt fra alene om å føle dette. Det er flere enn meg som er sånn, veldig mange faktisk, og flere av de er offentlige personer. Men de er ikke klare for å dele dette enda.

Det burde ikke være sånn. Men det er det. Og de kommer “ut” når de er klare. Mennesker med store evner. Til å se. Mange av oss tror ikke på sånt, og derfor vil de ikke dele det. Men det betyr ikke at det ikke er mange av oss. Alt kommer til rett tid tenker jeg..

Takk for at jeg fikk dele, og jeg håper at mange av dere ikke blir helt skremt, og fortsatt ønsker å lese bloggen min <3

Ha en kjempe fin dag! <3

-Caroline

 

Bli med på min “NOVEMBER-ROMPE” utfordring fra idag! :D

Idag starter vi endelig en utfordring, som jeg vet mange av dere har ventet på. Og den første utfordringen vi skal igang med er rompa! Yes, den største muskelen vi har i kroppen vår. Derfor trenger den også litt ekstra oppmerksomhet for at den skal se opp, og ikke ned, noe de fleste av oss sikkert har kjent fra tid til annen 😉

Og nå tar vi tak. I hele november gir jeg dere 4 økter i uken (onsdager har dere fri), som skal få den rompa strammere, og forhåpentligvis opp og stå. Vi starter med enkle øvelser, og gjør det litt mer avansert, og hardere for hver uke.

Er dere klare?

Morgeninnleggene mine kommer også, med dagens ord, og tanker rundt det, men disse innleggene kommer da rundt lunsjtider istedet.

Dere gjør økten 5 runder, 30 sekunder på, 10 sekunder pause. Bruk Gymbos appen feks for hjelp til å legge inn intervallene til en hel økt. (Her har jeg skrevet et innlegg om både Gymboss, og en annen app jeg sverger til for å få en bedre helse. Samtidig får du hjelp til hvordan Gymboss fungerer)

Anbefaler alle å ta før og etter bilder, slik at man kan se hvordan dere gjør fremskritt for hver uke 😀

Del innlegget slik at andre kan bli med på oss på utfordringen, og tag meg gjerne på Instagram etter økten deres, med taggen “carolinesnovemberbuttchallenge”. (min instagram er @carolinewergeland.no)

Lykke til!! 😀

 

Jeg blotter meg selv helt nå…

Herregud for en fredag.. Eller for noen to uker! Men endelig fikk jeg bekreftet alt jeg har følt i det siste.. Noe holder på å skje med meg, og jeg bare visste det. Og skal det skjer forandringer i livet mitt. Og det vil dere også se. Jeg skal åpne meg mer.. Dele på et annet plan..

I går fikk jeg endelig kommet til denne sjamanen, som jeg har blitt anbefalt for et par uker tilbake. En sjaman er en person, et medium, som kan hjelpe deg med å sortere ut tanker, og følelser, fordi hun har utviklet sine evner, slik at hun kan se ting vi ofte ikke klarer å se, og føle det vi føler, og få svarene vi leter etter. Som hun selv sier, så sitter man alltid med svarene selv, men når det blir for vanskelig å finne ut av det på egenhånd, så kan hun hjelpe. Ikke bare hjelper hun med å sortere litt, men hun kan bli oppsøkt av de døde, om det er noen som har noe å si til personen som besøker henne. Hun hjelper til med å helbrede både blokkeringer, og plager på kroppen. Hun blir et kommunikasjonsledd mellom ditt høyere deg, og deg, slik at du lettere kan forstå, og kanskje komme deg inn på rett spor igjen.

Mange ler sikkert når jeg skriver dette, og tror ikke på sånt i det hele tatt, men for meg er dette helt naturlig. Jeg har vokst opp med familiemedlemmer som har evner, jeg har selv kjent på mye rart selv, og jeg har tiltrukket meg venner som har evner, fordi man ofte tiltrekker seg mennesker som er lik en selv. Så for meg har dette blitt helt naturlig, nå som jeg har opplevd så utrolig mye rart i mange år nå. Man kan jo ikke la være å tro på noe man selv ser med egne øyne gang på gang. Og det er så deilig å vite at det finnes mer mellom himmel, og jord, så blir alt mye mer spennende, og man skjønner at det virkelig er et stort bilde, og at ting kanskje ikke er så tilfeldig som man skulle tro.

Timen min i går hos denne kule damen, var uansett helt spesiell. Jeg vet ikke om dere husker det, men min morfar døde i påsketider på bursdagen sin, da han snublet og datt ned trappen i huset hans. Grusom ulykke. Og han dukket opp hos denne sjamanen. Ikke da jeg var der, men dagen før! Han hadde prøvd å kontakte henne mens hun holdt på som lærer i en yogaklasse på torsdag, og måtte da dessverre be han gå, før han fikk fortalt hva han skulle si. Kjempe trist. Men det som var så morsomt var at da jeg kom til timen i går, så lå det en gul lapp på bordet hennes, hvor det stod, “bestefaren til Caroline prøvde å kontakte meg i går, og har ikke kommet over på den andre siden enda”. Trist å vite at han ikke har klart å gå over på den andre siden enda, men samtidig så fortalte hun at de ofte bruker tid på å få over, da de kan gjøre mye “arbeid” for oss som er igjen, før de går. Sprøtt? Og enda sprøere er det at mamma har følt at han ofte er rundt henne, og at hennes stearinlys driver å tenner seg på, og av, hele tiden. Og at hun har visst at det var morfar. Veldig spennende ikke sant?

Sjamanen fortalte meg at det er mye som skjer med meg nå fremover, og bekreftet det jeg har følt. Uten at jeg vil si noe mer om akkurat det. Noe vil jeg holde hemmelig. Hun sa også at jeg burde gå mye oftere tur i skogen, og kanskje finne et sted som jeg liker, for der ville jeg finne mange svar i den stillheten, og i naturelementene. Jeg så for meg en plass i skogen hos, da jeg var hos henne. Plassen var helt klar for meg. Og da jeg kom hjem skyntet jeg meg å gå en tur i skogen, hvor jeg ikke har gått før, og tror dere ikke at jeg fant den plassen jeg hadde sett for meg? HVOR crazy er ikke det? Hun sa jeg kom til å finne den, men det er ikke alt man tror på selvom man vet at det kan skje altså. Så der sat jeg.. Og der kommer jeg til å ta turen ofte fremover 😉

Hun fortalte også at jeg ikke helt har funnet mitt “kall” enda, men at det vil komme til meg så fort alt roer seg nå, og så fort jeg finner litt tid til meg selv. Jeg trenger litt stillhet rundt meg, og å  være helt uten ytre påvirkninger. Data, mobil, støy. Meditasjon er bra for de som vil finne svar. Mindfullness.

IMG_3579

Hun fant ut at jeg fortsatt har en liten skade i nakken etter en bilulykke jeg var i for noen år siden, som forklarer mine vondter, og spenninger i nakken. Dette jobbet hun med, uten å ta på meg, og da jeg gikk ut fra henne, var nakken helt annerledes. Helt sant.

Vi snakket litt om forhold, ekteskap, og at jeg og Jesper burde ta oss en tur å oppleve noe vi brenner sterkt for, sammen. Dyr fikk hun opp. Og jeg visste med en gang hva hun tenkte på. Jesper og jeg har nemlig alltid drømt om å reise til Afrika, og kunne jobbe med dyr som trenger hjelp. Løver feks. Og vi begge har et brennende ønske om å jobbe med dyr i livet, noe som hun fikk opp flere ganger at vi burde ta en nærmere titt på, da dette vil gi oss glede, og en mening med livet. Utrolig kult, da jeg alltid har drømt om det å jobbe med dyr, og føler ekstremt for å beskytte dyr, som kanskje mange har fått med seg på facebook.

Jeg fikk vite så mye mer, og jeg var der i nesten to timer, men jeg vil ikke gjengi alt. Det var så utrolig spesielt, og utrolig godt, og jeg brukte hele dagen i går på å prosessere. Det sprøeste var at da jeg kom ut fra henne, etter at hun hadde healet meg helt til slutt, så følte jeg meg HELT annerledes! Jeg kan ikke forklare det, men det var en ro, og noe var annerledes med meg. Følelsene jeg hadde var helt annerledes. Sprøtt. Kan ikke få sagt det nok 😉

Jeg var stuptrøtt kl 20.00 igår kveld, så noe hadde helt klart foregått inni meg.

Er det ikke spennende??? Jeg bare elsker livet. Jeg finnes ikke redd, selvom jeg til tider kan bli forvirret. Jeg stoler på at universet alltid passer på meg, selvom det høres helt fjernt ut. For menneskene som er i mitt liv så er ikke det fjernt i det hele tatt, men nå som jeg begynner å skrive litt om dette på bloggen, så føler jeg meg veldig blottet, og litt småsprø, men det får bare være 😀 Jeg er den jeg er, og jeg tror at de som synes dette er spennende, vil fortsette å lese min blogg 😀 De som ikke liker dette kan jo bare gå tilbake til sitt liv helt fritt for hverdagsmagi 😀

Jeg vil prøve å dele så mye jeg kan om alt jeg vet, og har lært, og hvordan jeg selv utvikler meg, så dette kan bli litt spennende fremover. Har prøvd å holde meg helt nøytral, men nå minnet denne damen meg på noe i går, som jeg tenker at jeg skal kjenne litt på fremover 😉 Men det forblir hemmelig det og, haha 😀

Ha en fantastisk lørdag, nå skal jeg ned å kose med min deilige familie som lager et jævlig leven under her 😉

Peace&Love C

 
 

Kunsten å være seg selv!

Å være seg selv er ikke så lett som man skulle tro. Alt rundt oss påvirker oss hele dagen. Radio, tv, aviser, venner, kollegaer, ja rett og slett alt og alle er med på å påvirke oss i hverdagen. Så hvem er egentlig du? 100% deg?

Jeg har brukt mange år på å finne meg selv. Flere ganger har jeg trodd at jeg endelig har funnet meg selv, men så blir jeg villedet, og finner ut at det kanskje ikke var helt meg allikevel. Men idag tror er jeg nærme det meg´et som jeg føler at er meg selv. Jeg lærer fortsatt hele tiden, og vokser, men jeg vet verktøyene. Og følelsen er fantastisk! Det er fortsatt tøft å ikke bli påvirket daglig av alle ytre påvirkninger, men nå gjenkjenner jeg fort om det er noe som ikke føles riktig, og klarer å ta meg selv i det, kjenne på det, og “fjerne” den ytre påvirkningen. Høres helt rart ut, men når man begynner å bli obs på det, så ser dere hva det er jeg snakker om. Andres meninger, hvordan de fort kan påvirke dine egne. Men vi må også huske at vi må stå ved våre egne, og at det er en grunn til at vi har kommet frem til våre egne konklusjoner.

Dette er spesielt viktig når det gjelder mediapåvirkning. Jeg har nesten sluttet å lese aviser på nett, som feks VG og Dagbladet. Jeg blir bare dårlig av å lese all den negativiteten. Er det viktige nyheter får man vite de uansett. De påvirker oss, mye mer enn vi tror, negativt. Slakt av det ene, og det andre.

Vi må finne våre egne identiteter. Alt for mange er for opptatt av å være alle andre, enn å se den vakre personen de er selv. Vi ser på forsider av magasiner, og ser idealer. Du er vakker! Vit det! Vi alle er vakre. På vår helt egen måte. Og vi er alle unike, og den unikheten DU sitter på, vil verden ha veldig godt av, om du bare tør å slippe den løs.

Husk. DU er vakker. Så se å vis deg frem. Begynn å finne deg selv innvendig, i stedet for å lete etter deg selv utvendig.  Du er der, og det er en grunn til at du er her idag. Din personlighet. Deg selv. Du er her for en grunn.

Vet du hva din grunn er? <3

 

Imorgen skal jeg til en sjaman! (crazy me!!!)

Klær blir min beskyttelse om dagen.. Valgene jeg tar i skapet, er basert på humøret mitt. Har ikke dere det sånn noen ganger og? At humøret bestemmer antrekket? Beskyttelse er det som kommer opp hos meg. Alt for mye skjer jo om dagen. Energiene er i full sving. Ingenting er sikkert, men likevel ikke usikkert… Jeg er ikke redd. Overhodet ikke. Jeg vet at alt som skal skje skjer, og at jeg alltid ender opp der jeg skal. Jeg følger dit bølgen tar meg. Og jeg vet jeg jeg alltid er trygg. Imens holder jeg meg bare fast, og tar på meg klær jeg føler meg litt “trygg” i. Gjemmer meg litt. Ull gjør jobben. Ler litt når jeg tenker det. Men det er sant.. Varme klær, koseklær, strikk.. De gjør alle jobben for å passe litt ekstra på meg nå <3 Jeg er litt rar. Jeg vet det. Men hvem vil vel være normal? Jeg elsker å kjenne på at jeg lever. At det er energier, og ting som skjer rundt meg. At vi ikke har kontroll hele tiden, og at det er noe større enn oss som er med på å påvirke. Jeg trenger ikke vite konkret hva det er. Det viktigste for meg er å prøve å ha fokus, og holde meg sterk. Noen flere som har hatt noen rare uker, eller en rar siste måned?

Her er mitt koseantrekk for dagen 😉

IMG_1314IMG_1296IMG_1322IMG_1336


Det var dessverre ikke lett å finne linker til akkurat det jeg hadde på meg idag, men jeg kan røpe at Zara.no, under “strikket” har masse lignende 😀

Imorgen skal jeg til en sjaman! Tenk det! En dame som skal hjelpe meg gjennom disse tankene, og følelsene.. En dame som er kjent for å se mer enn vi “normale” ser. En veileder. Føler meg litt crazy, men jeg har blitt anbefalt henne fra mange hold, så jeg kan ikke annet enn å glede meg masse. Wish me luck, og ha en kjempe fin kveld! <3

 
 

Føler du deg noen gang ensom, selvom du egentlig ikke er det?

Er det ikke rart hvordan mange av dere kjenner at dette stemmer? Vi alle kan føle oss ensomme fra tid til annen, men denne ensomheten jeg snakker om nå, er den følelelsen av å være ensom ofte, selvom du er omringet av familie, og venner. Den ensomheten som får deg til å føle deg utstøtt i vennegjengen, selvom du ikke er det, fordi du føler at ingen kjenner DEG lenger. At dere har vokst litt fra hverandre.

Jeg følte akkurat denne følelsen da jeg var sammen med mine barndomsvenner, som jeg brøt med for mange år siden. Idag så har jeg venner som er meg, som ser meg, som vet hvem jeg er, og hva jeg står for, og som vet hvilken tro, og verdier jeg har. Jeg er heldig.

Veldig mange bytter ikke ut venner, og finner ikke de menneskene som er seg selv lik, og dette fører til ensomhet. Mange har også en livspartner som kanskje er veldig ulik en selv. Ofte er det personen som finner en dypere mening med livet, som oftest føler seg ensom i forholdet og etterhvert. Kanskje fordi personen ikke tør å snakke med partneren om hva en føler, fordi man er redd for å bli latterliggjort?

Er det mer mellom himmel og jord enn det vi tror?

Svaret mitt er klart ja. Og det er vel mye av dette jeg prøver å formidle gjennom bloggen min, ved å forenkle alt, og samtidig prøve å motivere deg til å ta de riktige valgene i livet ditt, for å komme dit du egentlig bør være. Ikke hvor du kanskje er på grunn av trygghet, men hvor du bør være for å finne din mening med ditt liv. Hvorfor du ble født. Det stedet som vil gjøre at du føler at du får en mening.

Å finne ut i senere tid at det finnes mer mellom himmel og jord, kan få en til å føle seg ensom. Hvem skal man prate med om dette? Mange vil føle at de ikke kan det. Prate med andre om det.

Dette er derfor mitt budskap idag. Ikke aksepter ensomheten. Gjør noe med det. Oppsøk grupper på feks Facebook, eller finn frem kurs som holdes i ditt nærområde hvor du kan lære mer om emnene du føler at du må utforske nærmere. Emnene som kanskje har dukket opp med tiden, som du kan finne både skumle, og nysgjerrige.

Det skjer mye nå.. Det ligger i luften.. Jeg møter stadig vekk mennesker som jeg tydeligvis tiltrekker meg, som trenger hjelp til å få ut de følelsene dine nå kjenner at blir sterkere, og sterkere. Det er noe mer ved dem selv som vil frem. Noe dypere de vil utforske.

Det er spennende, er det ikke? Men det kan også bli ensomt. Men ikke la det bli det <3

Dagens økt kommer i egne innlegg fremover, så det er bare å klikke seg inn om noen få strakser, så ligger det ute 😀

Ha en fantastisk dag, og husk, det finnes ufattelige mange som deg der ute, så ikke forbli ensom, finn de som ser deg, og som kan hjelpe deg å vokse dit du egentlig skal!

-Caroline

 

Akkurat nå er jeg kjempe forvirret!

Tankene svirrer. Jeg er så forvirret for tiden. Plutselig har alt stoppet opp. Flyten. Gleden. Alt stagnerer. Det kommer opp bilder. Jeg vet ikke hva jeg skal tyde av det. Hvorfor skjer dette nå? Hva er det hjertet mitt prøver å fortelle meg?

Husker dere hva jeg sa om temaet, når ting stagnerer/stopper opp?

Man må stoppe opp. Og se hvorfor det skjer.

Jeg må nå stoppe opp, og se hvorfor dette skjer. Er det bare denne uken.. Er det bare været? Eller er det noe som prøver å fortelle meg noe.. Jeg skriker innvendig etter veiledning. Nå har jeg vært i flyten så lenge, så hva skjer nå? Overså jeg noe jeg burde ha sett? Hvorfor kan ikke bare livet være i balanse hele tiden, hvorfor må det gå så me opp og ned?

Dagens ord hjelper meg på en måte, samtidig så gjør meg forvirret over hva det er jeg ikke klarer å se.

“You will never be able to escape your heart, so it is better to listen to what it has to say”

Hva er det hjertet mitt prøver å fortelle meg? Magefølelsen.

Det finnes så enormt mange aspekter i det jeg tror jeg på. Hjertet er min hjerne, som forteller meg alt gjennom magefølelsen. Jeg følger den slavisk. Den tar aldri feil. Men den er ikke flink på ord, så det å tyde når ting stopper opp, er alltid en lengre prosess. Jeg finner ikke roen nå… Skulle hatt et par dager helt for meg selv, meditert på dette. Men den tiden har jeg ikke lenger. Ikke enda ihvertfall…

Jeg må la det bli med tanker enn så lenge, så skal jeg si ifra når jeg finner ut av hva det er hjertet mitt prøver å fortelle meg <3

Økten idag er som igår, 3 øvelser, slik at dere får kjørt dere litt på samme muskelgruppe. Idag er det skuldre som får mest fokus. Å ha sterke skuldre er både pent, og viktig for en god holdning.

5 runder, 30 sekunder på, 10 sekunder pause.

Lykke til, og ha en kjempe fin dag!

 

Kjerringråd til gravide, jeg testet ut alle sammen! ;)

Vordende mødre som nærmer seg termin, kan jeg nesten garantere at samtlige benytter seg av google for å finne triks for å fremskynde fødselen. Jeg var SÅ absolutt en av de! Man går jo tross alt i 9 mnd delvis handicappet, ihvertfall mange av oss, og når det da nærmer seg, og forventningene stiger, så prøver vi gjerne alt for at babyen skal komme fortere ut.

Jeg har teste alle kjerringråd jeg har klart å google, og her er min liste, som jeg håper kan være til hjelp. (OBS, vær ops på ekstrem åpenhet;))

– Kanelboller. Spiste en hel haug av de. Det gjorde meg godt, mett, men that´s it!

– Kanel generelt i massevis; kanel på te, trukket kanel til te, kanel på kaffe, kanel i mat, kanel på grøt etc. Dette gjorde meg litt kvalm. Men jeg kjørte på.

– Krydret/sterk mat. Vær forberedt på mye lyder fra magen, og kanskje en liten fis.

– Sex. Dette var ikke så lett for meg. Det gjorde vondt, så det ble mer av det som kommer på neste punkt, som egentlig ikke har samme effekt, da det er spermien til mannen som kan påvirke åpningen.

– Selvpleasure (ikke det letteste å gjøre når du stor som en elefant, men man gjør virkelig det man kan mot slutten!!)

– Vask. Vasket virkelig vasket til den store gullmedaljen! Om ikke hver dag, så annenhver dag. Døds kjedelig. Ikke å anbefale.

– Tur i skog og mark; Dette gjorde en søndag for et par uker siden og var lite behagelig med bekkenløsning, men likevel utrolig godt å få kjenne på frisk høstluft, se alle de vakre fargene, så overall en kjempe fin opplevelse, men resulterte IKKE i en fødsel!! 😉

– Modningsakupunktur OG igangsettelse aku. Nothing.. Jeg fikk litt ekstra spenneninger, men ingen fødsel. Det som er så fint med akupunkturen uansett er at livmoren modnes, slik at du kan få en lettere fødsel når du først er igang. Dvs at livmoren heles raskere etter fødsel og du kan ende opp med mindre rifting, og lettere for å presse ut. Så positivt er akupunkturen uansett!

– Gå i trapper; Dette gjorde kun vondt, gjorde meg støl, som ga meg enda værre symfysesmerter, så generelt en dårlig idé fant jeg ut. Jeg begynte også å skjønne at kjerringråd er veldig tilfeldig, og du kan ha gått i trapper og føde dagen etter, men det trenger ikke å bety at trappene trigget det. Nå begynte jeg å gå lei kjerringråd. Jeg prøvde virkelig alt.

Det var her jeg begynte å tenke litt. Kan det være andre årsaker, og triggere til at barnet blir født. Hva om det er helt andre faktorer som spiller inn, feks selve datoen? Altså numerologi? Dette gjorde meg veldig nysgjerrig, og spesielt ettersom min lillesøster fødte sin datter nå den 6 oktober, og hennes tvillingsøster fødte sin datter den 6 mars. Jeg og mine søstre er født alle tre den 9 i måneden vi er født i. Min storebror er også født den 6. Ser dere poenget mitt? Jeg begynte å tenke på den måten i stedet, da ingen av de øvrige “triksene” fungerte.

Jeg har faktisk interessert meg for numerologi før, og har en bok om dette, og hvordan man kan regne ut diverse spennende tall. Et av tallene som interesser meg mest er livsveitallet vårt. Det er et tall vi alle har, som minner om horoskop hvor tallet viser til en viss personlighet, og gjerne enda mer i dybden enn et horoskop. SÅ spennende!!

Så da gikk jeg igang med å regne ut tallene til hele familien min, fant ut livsveitallene deres, og så helt klart at samme tallene faktisk går igjen, og igjen. Jordmor fortalte meg faktisk dette på terminsjekken, at ofte så ser man at tallene går igjen. Er dette tilfeldig? Det tenker overhodet ikke jeg. Jeg kan ikke se så mange like tall, og tenke at det er helt tilfeldig. Ikke når man leser hva tallene betyr og ser at dette er som lese min familie.

Men nå gjenstod det å se da! Kom Oliver på den datoen som går overens med resten av familiens fødsler?

Oliver kom to uker termin, den 16.10. Livsveitall 6. Sykt? Verdt å titte litt mer på tallene i familien din kanskje, og se om det faktisk er noe i det? 😉

10653814_10152339521251867_3620332100035797425_n
 

Tar du de riktige valgene for deg selv?

Dagens ord har stor relevans for livene våre. For alle valg vi har tatt og tar, er et resultat av det livet vi lever nå.

Er du fornøyd med det livet du lever nå? Har valgene du har tatt vært de riktige hele veien?

Om svaret ditt er nei, så trenger du ikke å fortvile. Vi kan nemlig snu hverdagen akkurat når vi vil! Det er litt magisk 😉 Og dere vil kanskje ikke tro det, før dere har prøvd det selv. Men det er faktisk sant. Du har muligheten til å endre på livet, så fort du endrer tankegangen, og valgene du tar fremover. Det er vi som er skaperene i våre egne liv. Og jo fortere du innser at du er din egen skaper, din egen “gud”, så vil du se hvor mye makt du faktisk har over deg selv. Du kan ikke skylde på noen andre enn deg selv, for hva som skjer i ditt eget liv. Det er helt sant!

“Your life is a result from all the choices you make. If you don´t like your life, it is time to start making better choices for yourself”

Husk også hva jeg har skrevet før, ang tilgivelse av det som har skjedd tidligere i livet ditt. Det er viktig å komme seg videre, og da må fortiden forlates. Det betyr ikke at du aksepterer det som har skjedd, men det betyr at du tilgir det, og at det er på tide å bevege seg fremover. Det er nye tider, alt er forandret, og du kan ikke gå fremover, om du stadig vekk skal titte bakover.

Er det på tide å ta bedre valg for deg selv? <3

Denne ukens økter er kun 3 øvelser, som da skal gjøres 5 runder. Til sammen blir det fortsatt 15 øvelser. Dette for at vi skal kjøre de musklene vi gjør, ekstra hardt.

30 sekunder på, 10 sekunder av.

Lykke til, og ha en fantastisk dag! 😀

 

Når ferie blir et mareritt!

Endelig skulle vi ha en liten miniferie, som man så fint kaller det. En liten helgetur vekk fra Norge. Vi har gledet oss i lang tid, nettopp fordi vi visste at det var en helg fullspekket med luksus, og mye god mat.

Men.. Som småbarnsforeldre er det ingenting som heter ferie.. Tvert imot.. Jeg skjønner ikke hva jeg tenkte på engang! For hver gang vi er på tur, og skal sove andre steder enn i vårt eget hjem, så vil ikke Oliver sove om natten. Han sovner lett inn, men etter midnatt så har vi det gående stort sett hele natten. Og det er vanskelig å gjøre noe med det, når man i tillegg har han sovende på samme rom, og han “ser” at du prøver å ignorere han, noe som gjør at det fort eskalerer, og må gjøres noe med. Så vi endte opp med å ta han opp i vår seng. Eller, på min side. Selvfølgelig. Det er jo alltid mor som får jobben hos oss. Og med et barn, som sover som et lite murmeldyr, så endte jeg opp med noen cm helt ytterst på kanten, som stadig vekk ble mindre, og mindre. Dette var natt nr 1. Natt nr. 2 så begynte Oliver å hoste. Han hadde dratt på seg en liten forkjølelse da hans 4 jeksel hadde bestemt seg for å komme opp i helgen. Dette i kombinasjon med at han ble litt varm ute, da vi måtte kle på han godt da det blåste full storm, var en dårlig kombinasjon. Ble litt mye varmt kaldt for den lille stakkars. Og dette gikk utover mor på natt nr 2. Da var det virkelig ingen søvn på meg. Tror jeg fikk 2 timer totalt. Han hostet, og tannen hans plaget han enormt, og selv ikke sengen min var en trøst. Han våknet opp mer sutrete og sliten enn normalt, og jeg følte jeg meg helt rar i kroppen hele dagen, med både hodepine, og skjelving. Aldri hatt sånn skjelving før de siste ukene, når kroppen for første gang har begynt å gi uttrykk for at det nå er for lite søvn. Den klarer ikke å holde seg sterk lenger. Det er en så ekkel følelse, spesielt når du har alt rundt deg til rette for at du skal ha “the time of your life”.

For alt vi opplevde, og gjorde var virkelig så hyggelig. Vi spiste masse god mat, vi møtte oldemoren til Oliver, og resten av hans danske familie. Vi gikk tur i København, jeg fikk to økter med trening, og Oliver fikk badet i basseng. Massasje fikk vi også. Så alt var virkelig helt perfekt. Men uten søvn.. Da mister man seg selv. Det er ren tortur. Så trist, for jeg fortjente faktisk en helg med hvile, kos, og bare nyte. Men å gå rundt å føle seg syk, da blir alt annet preget dessverre. Får helt dårlig samvittighet når jeg skriver dette. Tenk hva jeg er så heldig å ha, så klager jeg. Men men, snart er denne søvnløse tiden over, og da skal jeg bruke all min energi på å være takknemlig, I promise 🙂

Vi bodde forresten på D´Angleterre i København. Et hotell jeg anbefaler på det sterkeste, om du er glad i virkelig fine hoteller. Det er et gammel, renovert hotell, noe som jeg liker mye bedre enn de nye, moderne. Klassiske eldre stilen er gjennomgående. Utrolig sjarmerende.

Vi spiste på Fishmarket, som er en utrolig god fiskerestaurant. Vi elsker sjømat, så vi endte opp med å spise der begge dagene, da restaurantene nesten lå dør i dør, med hotellet. Og det var viktig for oss med tanke på Oliver og søvn. Jeg elsker å eksperimentere på matfronten, og det gjorde jeg denne gangen også. Denne gangen smakte jeg på grillet østers. Kilpatrick heter retten. Denne MÅ prøves! Jeg liker ikke rå østers, og det gjorde heller ikke de andre, men de sverget til denne retten likevel. Og det skjønte jeg fort hvorfor. Helt nydelig! Deretter spiste jeg grillede sjøkreps, my favourite, og de andre spiste grillet Sole.

Oliver spiste en hel barnerett med hvit fisk, poteter, og grønnsaker, helt alene. Var galskap å se på. Mat overalt! Og det morsomste var, etter at han hadde spist en rett som er ment for større barn, at han i tillegg spiste på mine sjøkreps. Han sugde på alt, og spiste masse skall. (supersunt!!). Hvor kult er ikke det? Ett år, og kan spise gourmetmat som sjøkrepsskall? Vi lo så vi grein. Han lille fisen der altså. Han tar etter sin mor, elsker mat, og alt skal ned 😉

Litt bildedryss fra turen;

IMG_1239
På flyplassen
IMG_1135
Hotellet i minitayr, så for dere ett intrykk 🙂
IMG_1154
Fantastisk flotte mennesker!
IMG_0983
Min svigerinne og meg på toget! Bare elsker denne jenta!
IMG_1090
Gutta <3
IMG_1006IMG_1001
IMG_1016
Matvraket mitt <3
IMG_1019
På kroa hvor vi møtte oldemor 😀

For de av dere som følger meg på snap, så har dere fått massevis med fine bilder, og videoer fra helgen 🙂 Lønner seg å følge med der, da jeg ikke kan ta bilder hele tiden når jeg er med familien. Carowerg er mitt snapnavn 😀

Nå er vi da hjemme igjen.. Fikk sovet ut til 09.30 idag! Magisk! Jesper tok Oliver…

Men for dere så resulterte det i at det ikke ble noen økt på dere i dag. Min helse må nesten komme først. Jeg beklager. Men fra imorgen, så er vi all in igjen, og dere kan jo alltid bare bruke en av mine andre under “Effektive treningsøkter”. 

Ikveld legger jeg ut en av mine favorittoppskrifter for tiden! Supersunn pizza! Tenk at det finnes? Så sunn at du kan spise den hver dag, er det ikke kult?

Så titt innom senere, så “snakkes” vi imorgen! 😀

Ha en fantastisk mandag!

 

Pizza med skikkelig god samvittighet! ;)

Blir så glad når jeg kan dele oppskrifter som denne til dere! Blitt anbefalt den av flere nå, men var virkelig skeptisk. Skal pizza plutselig kunne bli en supersunn rett??

Oh yes. Hva man ikke lærer. At vi på denne planeten blir så syke av mat, som egentlig kan gjøres helt sunn er jo bare kjempe trist! Alt er snudd på hodet! Vi kan jo egentlig spise akkurat hva vi vil, det handler kun om å bytte ut ingrediensene. Tenk at problemer som miljø, og sykdom kunne vært betraktelig redusert, om alle bare visste?

Jaja, jeg får bare gjøre den jobben jeg kan med å dele sunne oppskrifter til dere, så får dere gjør deres jobb, å dele det videre, og snakke om det i hverdagen 😀

Her er ihvertfall oppskrift på en supersunn pizza, med blomkålbunn. Yes, du leste riktig, blomkålbunn! Og den smakte sykt godt! Merket ikke at det var bllomkål engang! Ja til pizza i ukedager!

Du trenger til ca 3 pers;


1/2 blomkål
2 egg
1 ss olivenolje
(2 ss revet parmesan eller Manchego, kan sløyfes)
2 ss bokhvetemel
1 ts oregano
litt salt

Ha alt i en blender, eller foodprosessor, til en jevn deig. Jevn ut på et bakepapir/stekebrett, og ha den i ovnen i 15 minutter, på ca 250 grader varmluft. Lag deigen ganske så tynn. Jeg lagde den litt for tykk første gangen, og den tynne på gang nr 2 ble mye bedre.

Deretter kan du legge på alt du vil ha av ingredienser.

Jeg hadde på tomatsaus (økologisk tomatpuré, og krydder i en blender), ost, champignon, løk, mais, og paprika. Man kan også ha på noe kjøtt, feks serranoskinke? Mmm! Sett inn i ovnen igjen, og stek ca i 10 minutter, til du ser at osten har begynt å bli gyllen.

Toppes med feks litt fersk ruccula, og kanskje hjemmelaget hvitløksdressing? 😀

(Hvitløksdressing; økologisk rømme, 3 ss majones, 2 ss olivenolje, 1 presset hvitløksfedd, litt salt)

IMG_0974

Ingen grunn til å ikke spise pizza i hverdagen nå lenger! 😀

Ha en fantastisk mandag!

 

Denne appen har tømt batteriet ditt!

Jeg har blitt helt gal i det siste av å måtte lade mobilen min 2-3 ganger daglig. Hva i all verden er det som skjer? Jeg fikk meg en helt ny Iphone 6, etter å ha ødelagt min forrige Iphone for noen uker siden. Jeg glemte den på taket på bilen, og kjørte.. Dere ler sikkert nå, men prøv å ikke sove på nesten 7 uker, og se hva som skjer med hodet!! 😉 (seriøst “lite søvn” tåke!!).

Jeg ble en smule glad da det gikk på forsikringen, og jeg kunne få meg en tlf med bedre batteri. Iphone er virkelig dårlig på batteri altså! Men jeg fikk jo virkelig sjokk, da mobilen min de siste ukene har ladet ut opptil 3 ganger på en dag. Jeg kunne ikke skjønne hva som var galt, og Netcom kunne ikke skjønne det heller. For ca en uke siden oppdaterte jeg telefonen, og siden da har batteriet plutselig blitt bedre. Kun en lading om dagen! Og for 2 dager siden leste jeg denne artikkelen i E24 “Facebook innrømmer feil: Appen har slukt strøm fra mobilen din de siste ukene”.

Så da vet dere det! Bare å oppdatere telefonen deres, og mest sannsynlig vil du oppleve bedre batteritid, noe som virkelig er et must å ha i år 2015 😉 Haha 😀

Artikkelen kan dere lese her!

Ha en super lørdag, med forhåpentligvis bedre batteritid 😀

Del gjrne tipset videre 😀

-Caroline

 

Jeg følte meg sexy!

I går koste jeg meg i antrekket mitt. Følte meg sexy, fresh og veldig moteriktig. For en god følelse! Vi kvinner, eller alle, fortjener å føle seg sexy iblant! Har vært litt mye joggebukse, og skitne gensere i det siste, nå som Oliver har vært en del hjemme. Og da blir det lite engasjement i klesstilen altså. Vi mødre må noen ganger bare få lov til å gi litt f, og gå ut døren med en aldri så liten klatt med leverpostei på genseren, eller litt gulp i håret. Helt ærlig. Don´t judge! Jeg er vanligvis så utrolig nøye på det jeg tar på meg, og elsker å se fresh ut, men de dagene hvor tiden bare ikke strekker til, så sorry… Oliver er i en grisealder. Mat kastes i hytt og pine, og sannsynligheten for at det ikke treffer meg er veldig liten. Størknet avokado er en gjenganger.

Men i går kjære dere, følte jeg meg rett og slett litt heit! Det er torsdag, skulle på UI (gamle UB) kontoret, og da er det outfit bilder som skal tas. Jeg benyttet meg av anledningen til å kombinere et skikkelig høstantrekk. Ble plystret på for første gang på så lenge jeg kan huske. Fire menn, en utlending. Han tok initiativet, og made my day! 😉 Skal leve lenge på den!! (Mødre, dere vet hva jeg snakker om ;))

Her er antrekket som gjorde dagen til a mor!

SAM_1573SAM_1580

Under kan dere kopiere antrekket om dere liker det 😀 Fikk komplimenter hele dagen, så jeg tør å påstå at dette antrekket kan brukes like mye på dagen, som på byen, og slå an! Kanksje bytte til knehøye støvletter (sykt in for tiden!!!), og en sexy topp i stedet for genseren?

collage222
Bukse Zara//Skjerf Vila//

Sko/støvletter som kan brukes til;

collage
Bilde 1//Bilde 2 //Bilde 3 //Bilde 4// (annonselenker)
collage1
Genser Rut & Circle//Genser Michael Kors// (annonselenker)

Her er det spa, og trening som står for tur 😀 Velfortjent!!

Happy shopping, og ha en fantastisk fredag!

Peace & Love C

 

Off I go!

I skrivende stund forlater jeg Norge.

Jeg sitter med utrolig dårlig samvittighet når jeg skriver dette, for vi skal besøke oldemoren til Oliver som bor i Danmark, og det er første gang de to møtes. Hun har mast på å få se han i et helt år nå, og det er ikke før nå vi har klart å komme oss avgårde. Tiden flyr, og vi har hatt så enormt mye å gjøre. Det er ingen unnskyldning, I know, men det er en forklaring i det minste. Lettet ikke på min samvittighet her og nå, men det var verdt et forsøk! Puh! Og vi gleder oss masse til se henne. En kvinne med utrolig mye kjærlighet, og visdom.

Så da var vi på vei! Svigermor, og svigerinnen min er også med. Vi skal bo på selveste D´Angleterre, i København, så jeg gleder meg stort. Svigers vettu, da er det nothing but the best! 😀 Liker litt luksus iblant gjør vi ikke?

Forresten, før jeg glemmer å si det, beklager at jeg ikke fikk lagt ut outfit innlegget jeg lovet igår. Jeg kom ikke hjem før sent på kvelden, og måtte da pakke for hele familien. Men det kommer ut etterpå idag! Og for de av dere som er glad i mote, gled dere til antrekket, legger ved linker så dere kan kopiere om dere liker det:D

Men nå, over til trening. Siste økt for uken, er dere klare? Skulle ønske dere var flinkere til å bruke kommentarfeltet, og mindre mailer, da det dere lurer på er fint for andre å lese om og 😀 Så håper dere kan bli flinkere til å gi tilbakemeldinger, og ting dere lurer på der?

3 runder folkens, 30 sekunder på, 10 sekunder av. Den første øvelsen gjøres på begge beina.

Ha en nydelig fredag enn så lenge!

 

Snik deg unna en gang i blant ;)

Hva gjør du for å glede deg? Kun deg?

“The greatest gift you can give yourself, is a little bit of your own attention” -Anthony D´Angelo.

En av de viktigste tingene jeg gjør kun for meg selv, er å passe på at jeg får meg meg-tid hver måned. Dvs. tid for meg selv som gjør meg lykkelig. Jeg ser rundt meg, og ser stor forskjell på de som er gift, og har fått familie, og de som bare er kjærester. Forskjellen er at de slutter å lage “meg-tid”. Enda det er desto viktigere å få denne meg-tiden etter at man har stiftet familie, og har enda mindre tid til seg selv. Man blir utslitt av å være mor, eller forelder, rett og slett. Dagene går til å ta vare på alle andre enn seg selv.

Men jeg har blitt flink til å ta meg meg-tid. Jeg måtte det til slutt. Jeg følte at trangen for å få litt “luft” ble så stor, at om jeg ikke fikk litt meg-tid, så kom jeg til å få en form for indre depresjon. Noe skjer, når man overhodet ikke gjør noe for seg selv. Hva som gjør en glad, er helt opp til enhver, men for meg så er noe av det hyggeligste jeg vet å tilbringe tid med min beste kompis. Egentlig være med venner generelt, kanskje en jentekveld, men blant de desidert hyggeligste kveldene jeg har, er med Martin. Heldig er jeg! Nå prøver vi å møtes en gang i måneden. Da er vi ofte med kompisgjengen hans også, som også er utrolig hyggelig. Kameraten min bor i Spania, og jobber på Nordsjøen, så å få denne ene kvelden han er i Oslo i måneden, er sykt hyggelig. Det er meg-tid det!

Hva er det som gjør deg lykkelig? En vinkveld med en god venninne? En spatur etter jobb? En lengre tur i skogen, enten alene eller med noen du er glad i? Hva gjør DEG lykkelig?

Gjør dette for deg selv. Det er det jeg ber deg om. Ta deg den meg-tiden, og kjenn på hvordan dette gjør hverdagen mye lettere. Det er så utrolig lite som skal til. Påfyll av energi. Komme seg litt vekk.

Er du flink til å skaffe deg meg-tid, og hva er det du liker å gjøre da?

Under ligger også dagens økt 😀 Liker dere at den er med sekk denne uken? Mer eller mindre av det?

Du gjør økten 4 runder idag! Kjøre denne stompen vår litt. 30 sekunder på, 10 sekunder av.

Lykke til! 😀

 

Visste du hvilken effekt dette har på deg og barna dine?

Dette er en av grunnene til at jeg endret livet mitt, og til min familie, totalt.. Bare se den effekten!

https://www.youtube.com/watch?v=oB6fUqmyKC8

Så hei i huset kjører vi all organic. Det har vi gjort i 4 år nå. Merket STOR forandring på helsen vår. Aldri syke, og kanskje en forkjølelse i året. Med Kiwi som har kuttet momsen er det heller ikke dyrt lenger. Skulle det være en krone mer, her og der, så er det for dyrene og miljøet vårt. Vår fremtid. Så hva er din unnskyldning for ikke å kjøpe økologisk? 🙂

-Caroline

 

Hendelsene vi ikke forstår…

“Everything happens for a reason, but just sometimes I wish I knew what the reason was”

Ah, finnes det en mer irriterende setning? Denne setningen har virkelig tatt opp mye av mine tanker i livet altså. Etter at jeg lærte hvor viktig denne setningen er for livet vårt, at alt som skjer har mening, så har jeg begynt å analysere alt som skjer i livet mitt, av hendelser. Og det er de gangene man virkelig ikke kan forstå hvorfor hendelser skjer, at man skulle fått hendelsen levert med en post it lapp, dette skal du lære av det. Tro du på det?

Jeg tenker at jo fortere du finner ut av hvorfor noe skjer, jo fortere kan man forstå det, ta det i bruk, komme frem til en løsning, eller ta lærdom av det.

Noen hendelser har jeg enda ikke forstått, bortsett fra at hendelsene har gjort meg sterkere, og mer rustet til å takle nye utfordringer i livet. Noen prosesser er “ongoing”, prosesser som ikke er ferdige. Og tiden vil vise hva i all verden det er som jeg skal lære av de, og jeg gleder meg til utfallet. Eller.. Jeg grugleder meg. Håper bare det er positivt, fordi det har vært mye motgang.

Jeg tenker på dette for tiden, fordi mennesker rundt meg opplever mye, mest tungt, og jeg opplever ting jeg ikke kan klare å lese enda. Jeg sitter ikke på fasiten, men jeg sitter på erfaring, og kunnskap og prøver så hardt jeg kan å forstå.. Men noen ganger.. Noen ganger skulle jeg så gjerne ha fått svaret på den post it lappen..

Takk for at dere leste, og unnskyld hvis dette blir litt for dypt.. Men jeg sitter i en dyp tankefase, og da må jeg bare kladde litt ned.. prøve å sortere litt?

Ha en fantastisk dag da dere, så skal jeg prøve å få i meg en skikkelig god frokost, så hodet mitt kan få hvile litt fra alle disse tankene 😉

-Caroline

 

Dette visste dere ikke om meg!

Advarsel.. Dette innlegget inneholder gamle bilder, så kvaliteten er ikke den beste 😉

Dette er en del av min historie, som har preget, og vært med på å forme den jeg er idag. Da jeg var rundt 22 år, flyttet jeg nemlig til Dominikanske republikk, etter at jeg var der på ferie 3 måneder et par år før. Jeg falt pladask for stedet, og da jeg hadde to av mine beste venner der nede, ville jeg tilbake. Jeg følte ikke at Norge ga meg glede på den tiden, og det eneste jeg ville var å komme meg vekk. Det var ikke alltid lett å vokse opp, og være meg, da jeg var preget av usikkerhet, og å ikke føle tilhørighet, til tross for alt jeg hadde i livet. Følelsene mine fortalte meg at noe ikke stemte, og det var vanskelig å sortere tanker, og følelser når man er så ung.

Stedet ble derfor Cabarete. Jeg hadde norsk kjæreste på det tidspunktet, men det ble fort slutt etter at jeg kom ned. Han var litt over gjennomsnittlig sjalu kan man si, så for å gjøre den historien kort, så ble det slutt raskt.

I DR skulle jeg gå på norsk skole, for å lære meg spansk, så planen var å være der i tre måneder. Reisen endte opp med å vare i 6 måneder.

Denne turen ble et vendepunkt i mitt liv. Jeg møtte utrolig mange fine mennesker, og jeg begynte å bli kjent med meg selv på en helt annen måte, og jeg fikk en erfaring jeg aldri ville vært foruten.

Jeg gikk på skolen hver dag, fra 08-12, og deretter jobbet vi på skift med veldig arbeid, og rett og slett bare hadde det gøy på stranda med kiting resten av tiden. Kiting ble livet mitt. Vi kitet hver eneste dag, og jeg begynte å få teken på det. Det kjenner jeg at jeg savner den dag idag, da det ble lite av det i Norge, selvom kiten min fortsatt ligger i garasjen og bare venter på å bli luftet. One day har jeg lovet den.

Jeg fikk meg en ny kjæreste der nede, en amerikaner, som også var med å forandre livet mitt. En helt fantastisk gutt, som hjalp meg å se meg selv fra nye øyne. Og sammen var vi i godt over ett år, selv etter at jeg flyttet tilbake til Norge. Han besøkte meg to ganger, men da begynte avstanden dessverre å tære på, og jeg fikk kalde føtter. Jeg var litt sånn, ble skremt litt for fort, og trakk meg ut. En dårlig vane jeg hadde lagt på meg på grunn av fortiden. Men det var en mening med alt, nå som jeg ser livet jeg har levd i perspektiv. Alt har ledet til dit jeg er idag. Og jeg ville aldri ha levd foruten noe. Selv ikke de tøffeste stundene, for det er de som har gjort meg tøff, og sterk.

Dominikanske er en øy, hvor alt var til å utforske, og det gjorde jeg og mine venner så godt vi kunne. Det var lite vi ikke hadde gjort da jeg dro hjemover. Jeg opplevde rå natur på sitt beste, med fossefall, huler, grotter, elvelek, kiting over mange kilometer, turer i villnatur, roadtrips rundt hele landet etc etc. Vi opplevede mye på godt, og vondt. Kriminaliteten der er grusom, på grunn av fattigdommen, og dette fikk vel de fleste erfare, uheldigvis. Men det er også en lærdom man tar med seg. På godt, og vondt som sagt. Det er en grunn til at jeg ble igjen, lenge etter at skoletiden var over. Jeg ville bo, og leve i kulturen, og ikke minst fortsette reisen med å bli kjent med meg selv.

Jeg anbefaler absolutt alle som har muligheten å ta flere måneder i ett annet land. Helst et land hvor det materielle betyr lite, slik at man kan få et perspektiv på livet, og lære å sette pris på alt vi har i Norge. Et u-land er absolutt å anbefale. Ta deg ett halvt år, kanskje et helt år. Det er aldri for sent. Opplev, lev livet. Jeg skal absolutt gjøre dette igjen. Ikke til DR, men til andre land, og da med min familie. Først må Oliver bli litt eldre. Men vi skal reise. Vi skal oppleve. Og mitt mål er å jobbe med noe som jeg kan gjøre verden over. Feks bloggen. Jeg vil være fri. Fri….

Har dere lignende drømmer, og mål?

Her er noen bilder fra et av mine beste år i mitt liv;

200639_4824281866_1503_n198523_4824516866_6203_n
197204_4828066866_9632_n
Mine søstre kom også og bodde der noen måneder 🙂
200168_4828021866_7496_n
Mine to skolelærere
197315_4825076866_4691_n190177_4829896866_9782_n188579_4826781866_8282_n188706_4827241866_4855_n200641_4826761866_7277_n199945_4826666866_7804_n190496_4824651866_4031_n188470_4827931866_3598_n200820_4828116866_2007_n188242_4828326866_3004_n

Hvem vil gjøre dette mange ganger i livet, hvis de bare kunne? Min drøm/mitt mål er dette, og jeg skal helt klart klare det 😀 Om noen år 😀

Fortell meg gjerne deres drømmer, jeg er veldig nysgjerrig på å høre? 😀