2016, året der alt ble snudd på hodet, alt på grunn av en magefølelse…

Hele meg er fylt med takknemlighet. Her sitter jeg på en øy i Maldivene, lille nyttårsdag, og filosoferer over året som har gått. 2016. Året der hele livet mitt ble snudd på hodet, kun fordi magefølelsen ba meg om å gjøre det. Og derfra startet reisen. 2016…

Hvor skal jeg starte..

I februar i år gjorde jeg noe jeg aldri trodde jeg kom til å gjøre. Jeg tok verdens tyngste valg, å gå fra en mann jeg elsket. Det mest voksne valget jeg noen gang har måttet ta i hele mitt liv. Å gå fra det som tilsynelatende så så perfekt ut, men som i sannheten egentlig handlet om to mennesker som rett og slett hadde vokst fra hverandre. Vi var verdens beste venner, men det begynte å bli mest det, og minst kjærester. De nærmeste rundt jeg kunne prate med mente at dette var helt normalt, og at det er sånn forhold er. Og at man ikke burde forvente så altfor mye jo lenger man var gift. Gresset er ikke grønnerer etc etc. Trist at dette fortsatt er mentaliteten. Alle forhold er unike, og en hver må kunne ta sin beslutning om hva som er riktig for seg. Det er i disse tilfellene vi skal lytte til magefølelsen vår. Den tar aldri feil. Og i min situasjon som kjente jeg at beslutningen var riktig for oss alle. Det gikk over en lang periode, hvor vi kun føltes som venner. Og at det faktisk kanskje var det som var riktig for oss, fordi vi begynte å bli så forskjellige. Man vokser mye på 20-30 årene, og det har vi stor grad gjort også.

Vi ble separert..

Prosessen har vært overraskende lett. Alle har holdt seg som gode venner, og Oliver er bare blid og fornøyd. Magefølelsen tvilte aldri, så det var ikke vanskelig å stole på den. Å lytte til magefølelsen er en øvelsesak, man blir bedre og bedre på å lytte til den, og tryggere og tryggere på hvilke signaler den gir deg. Magefølelsen kan virke ufornuftig og gærn, men den tar bare aldri feil. Og med den viten, er det bare å lytte til den, så vil man bli ledet dit du vil ha det best mulig, hvor du får brukt mest mulig av ditt potensiale. Det er bare det sjelen vår ønsker. Å utvikle oss, og erfare oss selv på godt og vondt.

Jeg skulle videre..

I juni leide jeg meg en helt fantastisk leilighet i Holmenkollen, et steinkast unna mine to søstre, og deres familier, pappa nede i veien og mamma på Røa. Tenk så hyggelig! Og det har også vært, ufattelig hyggelig faktisk! Jeg og Oliver er ukentlig med familien, og bare har det gøy. Etter barnehagen møtes ofte barna, og vi søstrene får endelig hengt litt sammen. Vært oss igjen. Ikke ofte man kjenner på søsterfølelsen når barn og hverdag tar all tid. Dette er noe av det jeg har satt mest pris på i år. Å få bo med familien min, og tilbringe masse tid med de. Magiske øyeblikk som perler på en snor.

I sommer hadde jeg en av de beste somrene jeg har hatt i mitt liv. En sommer med to av mine beste venner, en skikkelig Oslo sommer. Masse turer ut, telturer, badeturer, supturer, skogsturer.. Egentlig følte jeg meg helt ærlig som en ungdom igjen. Frihetsfølelse! Jeg opplevde så mye jeg ikke helt kan forklare med ord, som bare de som var der med meg kan beskrive med meg. Mirakler. Det har vært en HELT sprø, lang vår og sommer.

Oliver hadde vi på deling, så han var både med og uten oss på turer. Helt perfekt. Han hadde det kjempe gøy med sin far, og deretter kjempe gøy med meg. Sommeren ga meg den følelsen av frihet. Frihet i sjelen. En ny lykke, en ny meg. En ny epoke. Og alt føltes bare så riktig ut. Så jeg fløt. Bare fløt på følelsen av å være i retning av noe stort, uten å vite hva det var. En konstant indre følelse. Dette året…

Sommeren gikk..

I slutten av august skjedde det noe. Jeg skulle i et investerings møte, til en kompis av min eks, som har gjort det utrolig bra innenfor dette feltet. Jeg ønsket å se hvordan jeg kunne få best utbytte av boligsalget til meg og eksen, og spurte flere i bransjen den tiden. Ikke visste jeg at dette møtet skulle være starten på en helt ny epoke i livet mitt. Møtet gikk kjempe bra, men endte opp med å bli en morsom samtale om alt fra racingbiler, til univers, til campingturer. Profesjonelle som vi begge er/var, og med respekt for Jesper, så endte vi likevel samtalen med en god klem og en hade.

4-5 uker senere møter jeg da denne kameraten tilfeldig i Kollen, hvor vi begge trente. Vi ble sittende nesten 3 timer å prate. Det var noe der. Vi begge kjente det. Men vi begge holdt det selvfølgelig for oss selv. Omstendighetene rundt mtp Jesper gjorde at vi oppførte oss mer reserverte enn vi kanskje vanligvis ville gjort. Likevel, etter den lange praten, avtalte vi en gåtur, etter trening uken etter. Det stridet oss begge imot å ikke avtale å snakkes igjen. Kjemien var så utrolig bra, og magefølelsen min ga meg sommerfugler. Det irriterte meg at han var en kamerat av Jesper. Han ble forbudt, jeg klarte ikke la være å ønske å se han igjen. Jeg ble satt i en posisjon hvor jeg måtte gå mange runder med meg selv. Hva er moralsk riktig. Skal jeg følge moralen, og ikke min egen magefølelse? Hva gjør jeg? Går videre? Men hva med sommerfuglene? Skal noe så stort ignoreres?

Tankene var mange, hver dag. Og for hver dag fikk jeg bare flere sommerfugler jo nærmere dagen kom. Turen vår. Jeg var litt nervøs, noe jeg sjelden pleier å være. Magefølelsen min var så sterk, at fremtiden skremte meg litt. Hva er dette? Hvem er egentlig denne mannen?

Turen kom, og den var magisk.

Faen.. Unnskyld, men det var det jeg tenkte. Det var det jeg sa høyt faktisk. Og det flere ganger. Faen! Jeg visste at dette var en vei å gå som kom til å såre mennesker som betyr veldig mye for meg. En vei som overhodet ikke er lett å gå. Magefølelsen var fortsatt soleklar. Tidenes dilemma. Jeg måtte følge magefølelsen. Alt annet var å svikte meg selv. Jeg måtte se hvor alt dette tok meg.

Idag, 3 mnd etter sitter jeg på rommet til meg og Robert i Maldivene, i en liten hytte på vannet. Jeg er i paradis. Robert sitter ved siden av meg, og nyter synet av meg blogge. Jeg er forelsket. Jeg er lykkelig. Jeg er på rett vei. Hvem hadde trudd dette?

IMG_0047

Livet er utrolig rart. Det er uforutsigbart. Det er skummelt. Aldri, og da mener jeg aldri, vet vi hva som lurer seg bak neste dør. Men det er viktig å leve i troen om at alt som skjer oss er alltid for det bedre, om vi bare lytter til vår egen magefølelse. Og at det kanskje ikke alltid virker fornuftig der og da, vet vi jo innerst inne at det er til det beste med tiden.

2016 har vært alt et år kan inneholde. Sorg, latter, drama, kjærlighet, lek, så mange opplevelser, at det går under et av de beste årene i mitt liv. Det har gitt meg så enormt mye personlig vekst, og latt meg selv kjenne på så mange flere områder. Hele tiden vokser jeg så enormt, og jeg føler virkelig at jeg lever. Hver dag er jeg positiv til alt livet har å tilby meg. Jeg stoler 100% på at alt som kommer vil gi meg en lærdom, og være til det beste for meg.

Trygghet. Jeg føler meg trygg. Trygg i meg selv! Og den tryggheten kan flytte fjell. Troen på min egen dømmekraft, og tryggheten på meg selv gjør meg uovervinnelig for meg selv.

2016… Ord blir svake. Følelsene etter dette året..For et år! Rollercoaster, helt ned, helt opp! Ydmykhet.. Til at alt kan snu, på minuttene…

Takk til alle menneskene som gjorde dette året til et så fantastisk år. Med støtte, latter, kjærlighet, og mange mange gode klemmer. Jeg elsker dere, og dere vet hvem dere er <3

2017 blir helt f awesome! Jeg bare føler det. Det er bare sånn magefølelsen fungerer 😉

IMG_0037

Nå blir vi snart bli fraktet til en liten øde øy. Vi skal bo der i 24 timer, og feire nyttårsaften helt for oss selv. Tenk det a! Alle jenters drøm?? Kun en butler som servere oss et tre retters måltid med hummer til hovedrett, og deretter to kvinner som skal massere oss i 50 min. Deretter skal vi sove der i en liten hytte fylt med stearinlys for natten. Ingen strøm, kun oss. Jeg er målløs rett og slett… Sorry, but I am NOT sorry 😉

Livet er magisk… <3   (Vi legger ut litt på snap offcourse 😉 (carowerg, robjoh)

IMG_0015

Så, for å avslutte. 2016. Jeg gir dere mitt største råd for 2017;

Be positive, think positive, stay positive!

Love C

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *