Hva betyr egentlig ærlighet for oss lenger..?

Ærlighet. Hva er egentlig ærlighet lenger? Jeg sitter her på morgenen og tar min rutinemessige scroll nedover facebook. Det dukker opp et innlegg om en dame som forteller at hun fra nå av bare skal være ærlig. Ærlig om alt hun føler. Hun har visst fortalt verden at hun kun er lykkelig og kjempe positiv, noe som til slutt har innhentet henne, og gjort henne sliten. Positivitets-syndromet, som jeg kaller det. Være positiv for en hver pris, til en hver tid.

Det som skremmer meg, er at det nesten ikke finnes ærlighet lenger. Ærlighet har blitt en sjeldenhet. Det overrasker meg når jeg møter kjempe ærlige mennesker, det er ikke bra. Vi blir så altfor mye løyet til. Av matindustrien, av staten vår/regjeringen vår, hele verden lyver, og i mindre grad, vanlige mennesker også. Som denne damen, som forteller at hun må bryte ut av normen, og begynne å være helt ærlig om hvordan hun egentlig har det til tider. At hun ikke alltid har det bra. For dette har blitt en norme i samfunnet. Vi skal vise oss frem til å være sterkere, feilfrie, og mer positive enn vi kanskje faktisk er. Eller. Man kan selvfølgelig være sterk, og positiv, men jeg tror man glemmer at det er lov å ha noen dårlige dager og. Eller en tøff tid. Dette gjør oss ikke svakere, det gjør oss menneskelige! Vi er ikke roboter, selvom det virker som om det er det samfunnet ønsker at vi skal bli. Vi er mennesker. Og vi har lov til å være 100% ærlige om hvordan vi føler og har det, uten at det skal bli tatt som syting. Faktisk, så mener jeg at det er vår plikt å være ærlige. Alt annet er galt. Galt mot oss selv, galt mot andre.

Hvorfor trenger vi disse maskene? Det er det store spørsmålet. Hva ligger bak? Hvem er det vi prøver å overbevise/imponere egentlig? Er det oss selv? Eller er det andre? Er det forventningene samfunnet skaper?

IMG_0774

Jeg kan bare prate for meg selv. Jeg har selv hatt veldig mange masker. Ofte uten at jeg har lagt merke til det selv, men at venner kan ha fortalt meg at jeg kunne endre meg i forskjellige settinger. Helt uten at jeg har ment noe med det. Det er bare sånn jeg har vokst opp. Jeg tilpasset meg. Fått beskjed om hvordan jeg skulle være. I stedet for å få beskjed om å være meg selv. Elske meg for den jeg er. Så har jeg blitt fortalt hvem jeg skulle være. Så masker er det jeg har visst om. I ettertid så har jeg innsett at jeg ikke visste hvem jeg var til slutt. Jeg ble den jeg trodde de ønsket at jeg skulle være, og glemte helt hvem jeg selv egentlig var. Og jeg likte ikke meg selv. Og hvis ikke jeg likte meg selv, hvorfor skulle andre like meg? Og dette har vært min reise. Å finne meg selv. Å bli glad i den jeg er, uansett hvilke feil og mangler jeg har. Nå elsker jeg meg selv, for alt jeg er. Og jeg tror at en kjempe viktig del av det å begynne å elske seg selv, er å godta sine mangler. Godta sine svakere sider, og være bevisst på dem. Vite om dem, og forstå dem. Gjenkjenne dem når de skulle dukke opp. Dette har vært viktig for meg. Og med å bli bevisst på seg selv, 100%, så sitter du med en stor makt over deg selv. Og med den makten kan du begynne å jobbe med å forbedre deg selv. Hele tiden. Til fingerspissene. Det er kjempe gøy! Og i denne prosessen, så kom jeg til et punkt hvor jeg forstod at for å kunne elske meg selv, så måtte jeg i tillegg lære meg å gi totalt f i hva alle andre tenker om meg. De to går som hånd i hanske. Å elske seg selv, og å lære seg å gi f i hva andre tenker om deg. Og når dette begynner å tre i kraft i kroppen og sinn, så forandrer alt seg. Hele livet forandre seg. Du vil utstråle denne styrken, og du vil bli uovervinnelig. Ingenting kan skade deg lenger, fordi du er trygg på deg selv. Og med denne styrken, og tryggheten, så er det ingenting eller noen mennesker som kan komme i veien for dine drømmer, og dine mål. Du blir kjempe sterk, psykisk. Og sterkere blir du hver eneste dag, når du nå blir mer og mer våken og bevisst på alt som skjer i deg, rundt deg, og med deg. Ingenting går forbi uten at det blir lagt merke til, og analysert, for å forstå. Og med forståelse, så vokser vi. Egentlig er livet et stort spill. Å bli kjent med seg selv, og bruke deg selv som en ressurs. Og når vi er der hvor vi skal være i oss selv, 100% fulle av kjærlighet, forståelse, og styrke, så er det naturlig å ønske å gjøre vårt beste for at verden skal bli et bedre sted. Vise verden all vår kjærlighet. Og å se verden med kjærlighet forandrer mye. Forandrer egentlig alt. Denne forståelsen. Ah, det må bare prøves. Og for min del, så har denne kjærligheten til verden, gjort meg til aktivist. Jeg skal nå gå all in for å spre kunnskap om hvordan dyr i denne verden har det, fordi mennesker har valgt å spise såpass mye kjøtt, at industrien har blitt grusom. De fleste ville kastet opp innen et minutt om de hadde fått sett first hand, hvordan dyrene dere spiser har det hver dag. Live. Så grusomt har alle disse dyrene det, og disse dyrene har ingen stemme. De gråter, og hyler hver dag, og derfor vil jeg vie min tid og kjærlighet til å være en stemme for de. Dette er et av mine kall, som har kommet på min reise med å finne meg selv, å elske meg selv. Jeg kan jo ikke elske meg selv, og spise dyr som blir torturert? Hva ville det si om meg? Så dårlig menneske vil jeg aldri bli. Sporet litt av her, men det gjør meg så vondt å se hvordan vi mennesker kan gi så blanke f i at dyrene vi spiser hver dag har gått igjennom et gruuusomt liv, for å ende opp på deg og din families tallerken. Men jeg skal ikke gå mer inn på det her nå..

SÅ! Det var for ca et år siden jeg bestemte meg for å nå gi f i hva alle rundt meg hadde å si om meg, eller tenkte om meg. Nå var det på å tide å stå opp for meg selv, og elske meg selv for akkurat den jeg er. Stå for mine meninger, og stå for det jeg gjør. For det var kun en endring i min mentale innstilling, og så endret alt seg. ALT! Og dette siste året, wow. Siden den dagen har livet mitt vært en stor magisk reise. Det kribler i kroppen av å tenke på dette siste året. Det har vært et tøft år økonomisk, i påvente av at selskapet mitt nå blir kjøpt opp av et annet selskap, som har trengt tid på overgangen. Noe som har satt meg uten inntekt i lang tid, og har satt meg i en situasjon vår jeg har blitt testet på noe av det viktigste vi kan bli testet på; tålmodighet. Ventetid. Ah, for en frustrasjon! For en lærdom! Dette må være noe av det tøffeste vi mennesker kan gjøre. Å være tålmodige. I alt og alle situasjoner. For alt løser seg med tid. Og med innsats. Men tid kan være smertefullt. Så jeg gikk igjennom det. Men den testen har jeg klart med glans. Og parallelt med denne tålmodighetsprøven, har jeg blitt separert fra verdens vakreste person. Min beste venn. Som fortsatt er min beste venn. Vi har et fantastisk vennskap, og tro det eller ei, så har vi hatt en smertefri seperasjon, både for oss og for lillegutt. Kunne skrevet en bok om å gjøre en seperasjon til noe fint, fremover noe stygt. Vi følte bare at vi hadde mistet gnisten, og et helt år med bare vennskap fortalte oss at vi burde prøve noe annet. Som har visst seg å være helt riktig for oss begge. Livet er noen ganger sånn, at en epoke bare går over, og at det kommer en ny epoke. For oss har det vært så spennende å se at det å lytte til vår magefølelse om å gå fra hverandre, har vært så riktig, og så fint. Og på denne reisen, i dette året, så har jeg blitt kjent med noe mye større enn meg selv. Sjelen min. Universet. Det overnaturlige. Det har ikke lenger vært noe jeg har hørt om, blitt fortalt om. Nei, jeg har fått oppleve magien helt på egenhånd. Jeg har opplevd så mye sprøtt, vakkert, magisk og utrolig spennende, at jeg for alltid er forandret. Med alt jeg har sett og opplevd så har jeg fått en sånn enorm ro, fordi jeg nå VET at jeg ikke er alene. Jeg er aldri alene. Ingen av oss er! Vi har alle må guider, som vi ikke ser, som alltid passer på oss, og prøver å gi oss hint på hvor vi skal gå, for å ha det aller best. Jeg trenger ikke forskning for å fortelle meg hva jeg skal se, og hva jeg skal tro. For jeg har opplevd det selv. Jeg kan med 100% sikkerhet si at de eksisterer. Og de viser det til oss, om man er klar for det. Og nå så bruker jeg disse guidene, og min indre stemme til å guide meg hver eneste dag. Tenk for et verktøy å ha? Og vi alle har det. Vi må bare bli bevisste på det. Hadde jeg brukt hodet, og fornuft, så ville jeg og Jesper aldri gått fra hverandre. Men fordi vi begge lyttet til magefølelsen vår, og turte og stole på den, så havnet vi akkurat der vi skulle være. Det er kult! For jeg tror de fleste ikke tør å stole så blindt på en magefølelse. But you should. Magefølelsen tar ALDRI feil <3

IMG_0644

Er det ikke sprøtt? Det er så mye jeg vil fortelle dere, og dele. Men jeg tror jeg må ta det litt og litt. Fordi det er så stort. Det er så enormt stort! Det er magisk! Men det jeg ønsker å formidle idag er at steget som må tas er å starte å være ærlig med seg selv. Helt 100% ærlig. Ikke bare med deg selv, men overfor andre og. Har du en mening, si det! Har du det ikke bra idag? Si det! Ikke gjem deg. Anerkjenn det du føler. Vi er mennesker. Denne positivets greia har tatt litt av, og folk tror at man konstant skal gå rundt og bare være positiv. Det blir falskt. Vi kan være et positivt menneske, men vi kan ikke være positive hele tiden. Noen ganger har vi dager hvor vi rett og slett skal slippe å være så positive, og bare ha en dårlig dag.

Vær ærlig med deg selv. Bli kjent med deg selv. Hvilke feil og mangler har du? Å kjenne seg selv, gir deg styrke. Lag gjerne en liste hvor du skriver ned alle dine feil, og mangler. Og så kan du begynne å jobbe med de. Bli bevisst. Skriv gjerne ned dine sterke sider og, så du kan føle deg sterk, og se hvor bra du faktisk er.

Og husk;

Du er ikke bedre enn noen! Og ingen er bedre enn deg!

Vi er bare forskjellige. Noen har kommet lengre enn andre, men det gjør en ikke bedre. Det gjør en bare mer kunnskapsrik. Å bevisstgjøre seg, å involvere seg i samfunnet, skaffe seg kunnskap, det gjør at man vokser. Men det gjør deg ikke noe bedre. Og ingen er bedre enn deg.

Viktig å vite <3

Men aller viktigst, bare vær ærlig med deg selv, og mot andre, og gjør noe med det du føler. Finn ut av hvorfor du har det som du har det. Gjør tiltak. Bli en bedre versjon av deg selv. For det er derfor du er her på jorden, for å bli den beste versjonen av deg selv. En liten spirevipp fortalte meg det 😉

Ha en magisk helg!

Love C

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *