Når tips og råd blir en byrde!

Jeg er her. Den samme meg. Den “gale” jenta som tar utradisjonelle valg, og går rett i mot strømmen. Ingenting er forandret, heller motsatt, jeg bobler over av glede, entusiasme, og viten om å ikke vite hva det er som venter rundt neste hjørnet.

Livet mitt er kanskje ikke som alle andres, men det betyr ikke at det er noe som er galt. Jeg er bare i ett med sjelen min. 

Min sjel blomstrer. Den får lov til å utforske og leve, og da griper den muligheten. Den vil ut å leve. Som et barn. Forskjellen er at jeg er ansvarsfull, og har masse erfaring, slik at jeg vet at jeg tar de riktige valgene. For ja, det er meg det handler om. Min lykke. For jeg vet, at så lenger jeg følger min magefølelse, min sjel, så vil alle andre få det bra også. Sjelen er ikke egoistisk, den jobber ut i fra den reneste kjærlighet. Den kan ikke annet. Dessverre skjønner ikke alle dette. For de rundt så skaper det å ikke vite frykt. Og rådene begynner å hagle. Spesielt fra de nærmeste. De som er eldre, og såkalt visere.

Råd, og tips er hjertelig velkommen, men det betyr faktisk ikke at det er fritt frem hele tiden. Foreldre tror de vet best, og det er greit. Men hvor går grensen for hvor mye de skal involvere seg? Og så lenge barna deres har det bra, er ikke det det viktigste?

Jeg kjenner meg selv så godt, at jeg vet at jeg kommer aldri til å prøve å styre Oliver. Han skal få lov til å finne ut av sitt eget liv, og alltid vite at han har meg når han skulle trenge det. Trygghet. Han skal få slippe å ha en stemme som konstant forteller han hva som er rett og galt, når jeg overhodet ikke kan vite hva som er rett og galt for han. Hans stemme inni seg, er den som vet best, og mine råd vil ikke gjøre annet enn å forvirre. Det eneste jeg kan gjøre, er å lære han å alltid lytte til sin indre stemme, magefølelsen sin, så vil han finne de fleste svar helt selv.

Jeg vet foreldre bare mener godt. Men kjære dere, om dere er foreldre. Lær barna deres til å følge sin indre stemme, og fortelle dem hvilket styrke den har. Lær dem å følge hjertet. Det tar nemlig aldri feil. Og blir barnet din såret av en grunn, så er det faktisk en del av reisen deres. Vi kan ikke skåne dem fra å erfare. Erfaring er det som styrker dem. Det eneste vi som foreldre kan gjøre er å slippe dem, være der for dem, om noe skulle gå galt, og støtte dem.

Og det samme gjelder meg. For de som tror at jeg er en rastløs sjel fordi jeg er ulykkelig, så tar dere helt feil. Det er virkelig helt motsatt. Det å føle at jeg lever, og røsker opp i rutiner, og bevege på meg, gjør meg faktisk lykkelig. Å flytte til utlandet skaper en stor ro, og følelse av frihet. En frihet jeg lenge har lengtet etter. Å bo i et land hvor det er varme, sunn mat, sjøsport kultur, og bare blide og glade mennesker, ingenting frister mer. Det er meg. Jeg vet det, fordi jeg har gjort det før.

Ikke bare gjør jeg dette for meg, men også for Oliver. Jeg har vokst opp i Spania siden jeg var liten, og det er stor forskjell fra Norge. Han vil vokse opp med helt andre verdier enn penger, og snobberi, og vil få lov til å utvikle seg akkurat som han vil. I tillegg vokser han på opp på strender, hvor muligheten er enorme. Han kan kose seg, og være fri. Barnehagen er økologisk, og skolen der er blant de beste i verden, og baserer seg på kreativitet. Familie ser vi kanskje 1 gang i måneden nå, maks, så forskjellen der vil ikke være stor. Kanskje man faktisk vil sees mer, fordi familie ønsker å komme på besøk.

Jeg er lykkelig. Jeg hopper av glede faktisk! Og det siste jeg trenger er tips og råd fra alle mulige, hver eneste dag, fordi jeg ikke lever et tradisjonelt liv. Det er kjempe slitsomt å daglig måtte si “hver så snill, kan dere ikke bare respektere valgene jeg tar”, og fortsatt få høre at jeg ikke vet bedre. Om jeg vil være totalt crazy, så la meg være det. La meg få lov til å sprudle over av glede, selvom det kanskje ikke er helt normal. Jeg vet andre snakker. Og så? De er jo bare misunnelig! Hvem vil vel ikke sprudle over av glede hver dag, og rømme til et varmt og deilig sted for godt? Jeg er fri, og jeg vet det er å gå imot normer og regler. Men la meg hver så snill få lov…

Vennene mine, som kjenner meg best, tviler aldri på mine beslutninger, og vet at jeg er klar, sterk, og veldig intuitiv. Hvorfor kan ikke de eldre generasjonene også se det?

Jeg vet det er vanskelig, men vi må begynne å sette klare grenser. Det å bli overøst med råd og veiledning er faktisk ikke sunt. Det skaper stor forvirring, og kan faktisk heller skade enn å gjøre godt, ved at man ender opp med å ta andres valg enn sine egne. Så stå opp for deg selv, ta gjerne litt avstand om man må, og følg alltid hjerte ditt. Din indre stemme. Magefølelsen.

look-inside-yourself-for-the-answers-youre-the-only-one-who-knows-whats-best-for-you-everybody-else-is-only-guessing-charles-de-lint

Deilig å kunne tappe seg litt <3

Takk for at du leste,

love C

2 Comments

  1. Herlig Caroline 🙂 Magefølelsen er så utrolig viktig. Jeg synes det er så flott å ha den, og lytte til den. En god trygghet å vite at det man gjør er riktig <3 Jeg kunne godt tenkt meg økologisk barnehage for lille babyn min og! Ha en fin uke videre 😀

  2. C. Vollen

    Jeg er veldig enig med deg, Caroline. Har følt det mye på samme måte. Har ikke fått med meg hvor du flytter?

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *