Plutselig gikk det opp for meg! Øyeblikkene som jeg har ødelagt!

Hva er det jeg egentlig har gjort? Nå har jeg måttet ta meg selv i nakkeskinnet, og nå blir det virkelig andre boller!

Jeg var hjemme alene med Oliver fra fredag til lørdag, da jeg visste at Jesper trengte en kveld ute med kamerater, og egentid. Og jeg skulle for første gang vært sammen med Oliver helt alene. Herregud som jeg gledet meg. Mammakveld!

Aldri har vi hatt det før, og det ble en kveld jeg aldri kommer til å glemme!

Jeg bestemte meg for å legge vekk mobil og data og satte på full guffe med skikkelig dansemusikk. Vi skulle kose oss! Slippe oss litt løs!

Oliver har vokst så enormt mye mentalt de siste to ukene, og vi har virkelig en helt annen gutt i huset. Han har våknet! Han danser, ler, hyler og skriker, og har virkelig begynt å kommunisere. Det er så gøy!

Men i helgen var det første helg med denne våkne gutten. Det høres rart ut, men så mye skjer hver eneste dag med han!

Det som fikk meg til å ville skrive litt, var noe jeg selv tok meg i å gjøre, som jeg faktisk ble litt trist av. Jeg hadde satt på musikken, og jeg hadde danset en stund mens han bare satt å så på, før han plutselig våknet til! Han tok virkelig helt av! Jeg har aldri sett han så i live, og gira! Jeg lo og gråt om hverandre fordi jeg ble så rørt. Og hva var det jeg gjorde? Jeg tenkte “hvor er mobilen, dette MÅ jeg jo bare filme”!!! Og så begynte jeg å løpe etter mobilen. Men heldigvis tok jeg meg selv i å stoppe innen minuttet hadde gått. Hva i all verden var det jeg gjorde? Oliver hadde stoppet, jeg hadde jo gått, og hele stemningen ble forandret. Alt fordi jeg plutselig måtte hente mobilen. Jeg ble kjempe trist da jeg innså at dette var noe vi faktisk har gjort ofte. Vi skal løpe og “capture the moment”. Men det eneste vi faktisk gjør er å drepe øyeblikket vi akkurat hadde! Jeg fikk så vondt inni mammahjertet, og skyndtet meg tilbake til stuegulvet for å skape den gode stemningen vi hadde og bare danse og kose oss. Og det gjorde vi. Og det lenge! Og hvor mange øyeblikk fikk ikke jeg og han den kvelden! Det var så mange ganger jeg ville ta bilder av hva som skjedde, fordi det skjedde så mye nytt og morsomt, men jeg gledet meg over å bare la det være vårt spesielle øyeblikk. Men dette var virkelig til ettertanke. Og jeg har tenkt på dette siden.

Dette måtte jeg skrive om. For tenk hvor ofte dette skjer? At vi løper til mobilen for å få øyeblikket på kamera? Og det som skjer er jo at vi bryter energien midt i øyeblikket, for å løpe vekk? Det er jo virkelig så ødeleggende som det kan få blitt! Og tenk på hvilket inntrykk barnet sitter igjen med? De skjønner jo ikke noe…

Noen ganger skjønner jeg at vi må vi ta bilde av øyeblikkene, feks når vi vet det er store ting som skal skje, som å blåse ut lys på kaken, hoppe med ski, første skoledag. Men vi trenger faktisk ikke ta bilde av alle øyeblikkene ellers! Bildene vil raskt bli glemt, da tusenvis av bilder er vanskelig å hente frem. Tusenvis! Da er det mye bedre å ta vare på øyeblikket der og da, og spille øyeblikket helt ut, og kanskje få en enda større opplevelse av øyeblikket!

Vi må faktisk gå litt tilbake i tid. Vi må begynne å være tilstede igjen, og legge vekk alt av elektronikk. Det er da magien skjer. De store øyeblikkene!

Bare for å fortelle kort; I helgen var vi i to juleselskaper, en med min familie, og en med Jesper sin familie, og i begge selskapene var det jeg som sa ifra at alle måtte legge vekk mobilene. Hos min familie var det de voksne som holdt på med mobilene sine. Oss unge var helt til stedet. De voksne skulle vise bilder, og holdt på. Og til slutt så måtte jeg si ifra. Og like etter måtte alle dra.. Så hvilke minner satt jeg igjen med?

Dagen etter var vi i juleselskap med Jespers familie. Der var det de unge som satt med mobilen. Jeg satt på et punkt å bare så på alle som så ned, og jeg var “helt alene”. Jesper kom inn i stua, etter å ha trillet Oliver i søvn, og tok faktisk å konfiskerte alle mobiltelefonene!

Assa, skjønner dere? Det har gått litt for langt. Men det er heldigvis ikke for sent 😀

Julen starter for mange imorgen, og da utfordrer jeg dere til å prøve å legge vekk mobilen, og oppfordre alle rundt deg til å gjøre det samme. Se hva som skjer. For det skjer virkelig noe! Stemning og øyeblikk skapes, og jeg lover deg at julen blir enda litt bedre. Bilder er ikke så viktig, øyeblikkene og tilstedeværelse er <3

Som vakre Helene Bøksle sa på konserten hennes i Ris kirke igår;

” Se hva du har nå, og ta vare på øyeblikkene”.

Ha en fantastisk jul, vær tilstede, og skap uforglemmelige øyeblikk! <3

Del gjerne videre <3

// Følg meg på snapchat; carowerg, og følg oss daglig :D//

3 Comments

  1. Mette Annabelle

    Så bra skrevet! Takk! Med ønsker om en god jul til deg og dine. 🙂 Mette

  2. Tusen takk for at du skrev dette innlegget, Caroline<3
    Jeg leste det først nå som jula er over, men dette er jo aktuelt hele året (dessverre, får man kanskje si) Jeg kommer til å dele dette på FB likevel, jeg.
    Ønsker deg et godt nytt år! Og nyt alle fine øyeblikk med din lille sønn "live" som du sier:) Det er jo de som faktisk er livet<3 Klem

    1. Å så hyggelig, tusen takk Gunhild 😀 Bedre sent enn aldri, da dette er noe vi kan lære av alltid!
      Ha en fantastisk start på året! 😀

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *