Har jeg for høye krav til livet???

Jeg vet ikke helt hva som er galt med meg.

Om det er noe galt. Om det er meg det er noe galt med, eller om det er alle rundt det er noe galt med.

Jeg klarer ikke riste av meg den delen av meg som bare vil ut å leve. Kanskje ut av Norge og utforske. Jeg klarer ikke å forstå hvordan man kan slå seg til ro med et a4 liv, og akseptere at “this is it”. Jeg har stilt spørsmålet til mange av mine venner; Er du 100% fornøyd med livet ditt nå? Utelukkende har alle nølt. Så begynner jeg å grave. Nysgjerrig som jeg er. Og de fleste har bare akseptert at livet forandres når de får barn. Jeg får helt mark. Jeg kan aldri akseptere at det skal være sånn. Jeg føler et stort sug i magen min, som bare blir sterkere. Jeg skal så mye mer. Jeg vet ikke hva, og jeg vet ikke hvor, men det er mye mer jeg skal oppleve. Jeg lar da ikke mann og barn stoppe meg, da finner jeg en løsning som passer oss alle!

Idag møtte jeg en av de som har betydd mest i livet mitt. En mann som alltid kommer til å være en del av meg. Jeg har ikke sett han på over ett år, så det var nesten så gråten kom da jeg klemte han. Noen mennesker <3

Jeg måtte stille han de spørsmålene jeg selv sitter inne med for tiden. Spørsmålene jeg føler at så alt for mange rundt sitter inne med, men så altfor få snakker om. Spørsmålet om vi egentlig har det bra, og gjør det som er meningen av vi skal i dette livet.

Da jeg spurte han om dette, og om han hadde det bra, så så han ned. Han hadde det bra sa han, men jeg så på blikket hans at hans at ting kanskje ikke var som han forventet. Livet var ikke som forventet nei. Han røpet det som veldig mange menn ofte klager over, som er hvordan det intime forsvinner. Lite sex. Det romantiske hadde også sakte men sikkert blitt bort i hverdagen. Sex blir en plikt, fremfor gjensidig lyst. Selvfølgelig elsker han kona si, det er jo aldri der problemet ligger, men hverdagen har sneket seg på hos de også.

Dette har blitt en sak jeg begynner å brenne for kjenner jeg…

Jeg blir så frustrert. Det skal jo ikke være sånn! Tipper at om jeg hadde gjort dette til en stor undersøkelse, så hadde sikkert 80-90% hatt det sånn av gifte par idag.

Jeg føler at dette hører til de eldre generasjoner. Jeg mener at vi besitter så mye mer kunnskap idag, at vi burde vite bedre, at vi har lov til å leve mens vi er gift. At vi aldri må gi opp å leve det livet det er ment at vi skal leve. Finne våre hjertesaker. Følge våre drømmer. I tillegg til at vi også må jobbe for å få et forhold til å funke.

Vi skal ikke bare la livet svinne hen, og bare være. Vi skal ikke akseptere det! Føler jeg jeg vil hjelpe andre, men jeg bare vet ikke hvordan. Jeg vil så gjerne at alle skal leve, og ha det gøy!

Har jeg for høye krav til livet? Er det meg som er rar?

Jeg vet at mine at min far, og garantert min svigermor ville bedt meg slappe av litt.. Men mamma, hun skjønner meg. Hun er der selv. Hun elsker å leve, og gjør det hun kan for å ha det gøy. Jeg er et resultat av henne, jeg ser det. Men jeg er også annerledes. Jeg er en person som vet at vi skal følge hjertet vårt, for å være lykkelig. Når vi følger hjertet, da er hele kroppen i synergi. Dette er viktig!

Se feks denne videosnutten på denne nettsiden!

Hva tenker du etter å ha lest, og sett denne videoen?

Følger du hjertet ditt, uansett hva?

Sukk.. Jeg føler det er mer i dette temaet jeg vil til bunns i….

*Tankefulle meg…

13 Comments

  1. Hei☺. Jeg har ikke noe ønske om å få større rompe, betraktelig mindre, hjelper dette da?

  2. Jeg tror nok det bare kommer an på hvordan man er som person. Jeg elsker nemlig a4 livet, og har alltid gjort det. Gleder meg til barna blir større og det som følger med; lekser, evt fotballtreninger/kamper, helgekos, foreldremøter. Men jeg ser også opp til dere som vil utforske verden mer, se nye steder, lære mer om dere selv, sette igang nye prosjekter

    1. Så godt å høre 😀 Det er nok mange fler enn deg som elsker A4 livet og, og det er veldig godt vi er forskjellige 😀
      Takk for at du ville dele!

      Jeg er og blir en rastløs sjel, og vet det er en mening med at vi alle er så forskjellige 😀 Men at de som faktisk er som meg kanksje bør aksepetere hvem de er, før de ender opp med å bli veldig ulykkelig, og aldri fikk leve det livet de var ment for å leve..

      Livet! 😉

      Ha en fantastisk dag!

  3. Hvor er skinnjakka de fra? 🙂

    1. Den er fra Zara 😀 Ikke ekte skinn!

  4. Helt klart! Man angrer jo mer på hva man ikke har gjort, enn det man gjorde 🙂 Det må være ordentlig kjipt å sitte på gamlehjemmet og tenke “hvorfor gjorde jeg ikke det…”, “hvordan kunne livet vært hvis jeg bare…”.
    Har man sommerfugler i magen som vil ut å fly, så må man la de gjøre det 🙂
    Bare vi aksepterer og elsker oss selv, så vil livet bli godt, det trur jeg på!

    1. Jaaaaa 😀 Helt enig!! Ah, deilig å lese at noen er enige, og at jeg ikke bare er helt rar! 😉

      God klem!

  5. Det er en grunn til at du føler at du ikke finner roen med et A4 liv. Det er magefølelsen din som snakker til deg – den formlig banker på døren og skriker etter at du skal høre. Så da er det bare å høre:) og det er vel helt normalt.
    Jeg elsker jo mitt A4 liv, men har hatt samme følelsen som deg. Jeg ville følge drømmen min,, og min drøm var å kjøpe en egen hest. Jeg fikk ikke ro på meg før jeg gjorde det. Jeg har hele livet visst at det var det jeg skulle gjøre…. men, pga alle tingene rundt meg, jobb, barn, oppussing osv…. så ble det liksom aldri tid til det. Men, til slutt ble det suget så stort at jeg bare MÅTTE. Så til min 40 års dag kjøpte jeg hesten min. Og er så lykkelig over at jeg fulgte den største drømmen jeg har. Nå lever jeg lykkelig og vet at jeg faktisk var en av dem som hadde en stor drøm og jeg fulgte den.
    Lykke til I massevis med å følge din drøm – hva enn nå det er.

    1. Takk for at du delte <3 Historien din bekrefter bare at det er noe mer jeg skal, selvom jeg ikke helt ser veien min enda. Og det gjør ikke noe 😀 Har full tillit til at alt kommer til sin tid 😀 Men om alle rundt er enig i det som skjer med meg, vet jeg ikke, men det må jeg bare gi litt blaffen i kjenner jeg. Min lykke vil være viktigst for meg, og vil selvfølgelig påvirke de andre positivt, selvom de kanskje ikke vil se alt med en gang 😀

      Setter kjempe pris på at du tok deg tid til å kommentere <3

      Ha en fantastisk dag, og helg!
      Klem Caroline

  6. Dette skjer fordi alt for mange føler “oppskriften på livet” uten å kjenne etter om det er det de egentlig vil. Mange innser ikke at de har et VALG! Man MÅ ikke gifte seg, man MÅ ikke få barn, man kan gjøre som man vil

    1. Det er nok litt mer komplisert enn som så 😉

  7. Takk Caroline, takk! Det er akkurat dette jeg føler på om dagen, livet jeg lever er vellykket i andres øyne, jeg gjør det som er “riktig” uten at det er riktig for meg. Jeg vil ikke nøye meg med et middels liv, jeg vil juble, føle lykke, reise – og slippe å være så sliten med jobb og hverdag. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få til å leve det livet jeg ønsker, det som er perfekt for meg, men tankeprosessen er igang.

    1. Selv takk!!! Det er så DEILIG å lese at flere har det som meg! Som er frisk pust faktisk 😉 Kjenner på det hver dag, og jeg grubler skikkelig på hva jeg skal gjøre fra nytt år av, som vil gi meg det jeg “leter” etter 😉
      Skal vi si at vi får en ny hverdag fra 1 januar eller?? 😀

      Ha en fantastisk kveld Katrin 😀

      Klem Caroline

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *