Han fortjener bedre!

Etter å ha snakket med noen av mine bloggekollegaer her om dagen, innså jeg at jeg ikke fremsnakker min vakre mann nok, og at han kun forble ett innlegg på bloggen, om ekteskapsproblemer. Noe som er veldig trist. Han blir litt anonym i min hverdag, og vi kan ha blitt misforstått, noe som er naturlig at kan skje med så mange forskjellige tolkninger av et blogginnlegg. Eller følelsen man skriver det i, og følelsen man leser det i. Alle tolker forskjellig. Og grunnen til at jeg blir litt trist, er at Jesper og jeg har et så utrolig godt forhold, og han fortjener absolutt masse skryt fra meg. Vi deler et forhold med så mye kjærlighet, og forståelse for hverandre, som vi to faktisk må ha, for å ha så krevende arbeidsdager. Men det er jo ikke alle som kan takle en sånn hverdag. Vi begge har høye stillinger, som krever mye av oss, og som gjør at vi ikke ser hverandre så veldig mye. Han kommer hjem veldig sent, og jeg er mye ute på alt mulig rart med tanke på bloggen, og Super Helse selskapet mitt. Det er alltid noe på agendaen. Men vi elsker livet vårt, og føler absolutt ikke at vi mangler noe. Og selvom vi kanskje ikke sees så mye i hverdagen, så er vi sammen hver eneste helg, og holder hender gjennom hele natten. (helt sant!!) Mer skal det ikke til. Etter 6,5 år, er vi fortsatt forelsket, og blir bare sterkere og sterkere sammen.

Da jeg skrev innlegget om ekteskapsproblemer, så betyr det for oss veldig lite. Det er noe der og da, men det går ikke dypt. Vi begynner ikke å krangle. Vi diskutere heller med et smil om munnen, og han visste om innlegget før det ble lagt ut. Litt sånn “payback” for at han mente at hans jobb var viktigere der og da. Noe som han selvfølgelig trakk tilbake etter en hel haug kommentarer 😉 Blomster fikk jeg til og med, to buketter! Men vi lo samtidig som vi hadde diskusjonen. Sånn er vi. Vi krangler ikke lenger. Det er det flere år siden vi har gjort. Vi er verdens beste venner, som kan gi hverandre et spark bak, uten at det sårer. Med litt ondskapsfull latter. Sånn er vi! Og vi har det utrolig gøy med det. Man får ut frustrasjon uten å skape drama. Men jeg tenkte ikke over hva andre ville tenke, for det kan jeg ikke gå å bry meg om. Men det er likevel trist, når noen synes innlegget var direkte stygt mot han. Så syntes vi ikke det selv i det hele tatt, og så på det med humor. Det var et et viktig tema, som garantert kom til å få oppmerksomhet, for vi kvinner har vel egentlig aldri en jobb som er mer viktig en mannens? 😉 Og det måtte ut! Blæh!

Nå som vi har fått barn dukker det stadig opp nye, og uventede problemstillinger, som vi må ta når de oppstår. Og når vi ikke vet fasiten, er det naturlig for meg å spørre mine lesere. Mine lesere som jeg føler har blitt en del av min hverdag. Man får jo et spesielt forhold med leserene også, da mange sender mailer, meldinger, snaps, og legger igjen kommentarer. For meg har bloggen blitt en fint forum jeg kan dele på. På godt og vondt.

Jeg sammenligner oss litt med Marna og Ørjan, som kan være litt duste mot hverandre, men alle vet at det kun er for tull! De gjør det med kjærlighet, og de begge tar likevel opp viktige temaer, som vi kjenner oss igjen i. De er et morsomt team, og holder kjærligheten i live ved å være litt edgy. Sånn er vi og.

Noe annet som jeg satt å tenkte over, er hvor lite Jesper og jeg faktisk vet om hverandres hverdag. Ofte tar vi oss i å le, fordi vi sjelden snakker om hverandres hverdager, med mindre det skjer noe som er verdt å nevne. For når vi er hjemme, så lever vi nuet, og bruker den tiden vi har på å være en familie, og leke med våre to små krabater. Hund, og baby 😉 Dette er viktig for oss. Kvalitetstid. Oliver elsker det at vi legger oss ned på gulvet med han etter jobb, og bare leker og ler. Lenge. Og da blir det ikke så mye hverdagsprat. Og det har ikke gjort oss noe hittil. Men rart å tenke på egentlig 😉 Men også viktig å være tilstede når man er hjemme, og å bruke den tiden vi har riktig.

Dette er en av de store grunnene til at jeg elsker Jesper. Vi har så stor respekt, og forståelse for hverandres hverdager, forståelse for hverandres yrker, og mål, og vi er så sterke sammen som et team. Vi utfyller hverandre, og vi har det så utrolig gøy sammen. Uten at vi trenger å vite hver eneste detalj om hverandres liv. Men det har ikke alltid vært sånn…

Nei, vi to hadde faktisk en tøff start. Kjærligheten vår var så sterk, men vi begge var like dårlig på å kommunisere, som kjærligheten vår var dyp. Vi kranglet så busta føyk!

Problemet var at vi begge gikk i forsvar raskt, og skulle “ta” hverandre. Så mye at vi faktisk bestemte oss for å gå til samtaleterapi, kun etter 5 mnd sammen. Vi visste at det var hverandre vi ville ha, men vi klarte ikke å slutte å hakke på hverandre. Hos terapeuten fikk vi vite at dette var en av de største grunnene til at forhold gikk rett vest. Fordi to verdener skal skal bli til en, og når de to verdenene er ulike, så er dette veldig vanskelig, og man føler at man må forsvare sitt gamle. Hun håpet derfor på at det var flere par som turte å gå til samtaleterapi så tidlig, så kunne mange flere forhold vært reddet.

Tre ganger gikk vi til henne, og det var det som skulle til. Vi fikk begge vite hva vi måtte jobbe med, hva vi gjorde galt, og hvordan vi begge kunne bedre kommunikasjonen. Og det funket! Skikkelig og!

Det var ikke sånn at vi aldri kranglet igjen etter det, men vi lærte oss hvilke feil vi gjorde, og kunne ta oss selv i det, hver gang det skjedde. Så det var en læringskurve. En prosess. Som bare gjorde oss flinkere til å kommunisere, og bedre på å stoppe diskusjoner før det ble noe mer.

For rundt 2 år siden, da jeg ble gravid faktisk, sluttet vi helt å diskutere. Veldig rart. Jeg ble gravid, og fokuset vårt endret seg helt. Fokus som tydeligvis gjorde noe med oss begge. Og siden da har vi bare vokst oss sterkere sammen.

IMG_0484

Jeg er en veldig ærlig person, og jeg vil veldig gjerne bruke bloggen til å dele på godt og vondt. Og da vil jeg også dele om det skulle komme opp problemer på veien. Det kan være små problemer, som kan være gøy å sparre om med lesere. Jeg, og Jesper er såpass sterke sammen som et par, at det å dele noen små bumper her og der, bare er morro, og utfordrende for oss. Det blir vanskelig å leve av å blogge, om jeg ikke skulle delt personlige ting, på godt og vondt? Jeg forstår også at folk er forskjellige, og par er forskjellige. Men sånn er vi.

Men uansett, så er det er det også en vesentlig ting som er veldig viktig. Vi bryr oss ekstremt lite om hva andre tror og mener om oss. Og det tror jeg er en viktig nøkkel, når vi begge er ganske mye i “offentligheten”. Folk vi alltid mene noe, og dette har vi snakket masse om før vi tok de jobbene vi nå har. Både i Super Helse, min bedrift, bloggen, hans stilling i sin jobb, og hans sideprosjekter.  Alt er planlagt, og skulle noe vise seg å ikke være sunt for vårt forhold, så vil vi måtte endre noe på jobbsituasjonen. Familien kommer alltid først.

Jeg vet ikke om dette var en oppklaring for noen, men jeg følte at jeg ville skrive dette. Få det ut, slik at man ikke trenger å spekulere i hva slags forhold vi har. Og samtidig fortelle verden hvor heldig jeg er som har en så herlig mann, som virkelig er mye soulmate <3

Noen flere som har gått til samtaleterapi, og sett at det har funket? 😀

8 Comments

  1. Dere har et herlig forhold. Og det er bra dere nyter livet her og nå, jobb kan dere snakke om når Oliver ikke synes dere er like kule lenger 😉 selvom dere og jeg alltid kommer til å være kule 😛 Heia ekte kjærlighet ❤️

    1. Takk fine Marelen <3 Og JAAA!!! Heia ekte kjærlighet 🙂 Det er så fint, for det er ubetinget kjærlighet, og ikke alt dette dramatullet! 😀 Og en dag kommer din vakre night i armour, bare hold ut 😀 et tips, 3 av mine venninner av møtt sine soulmates på tinder. Yes, Tinder!! Så det er også lov å prøve nettdating altså, for i vår hverdag er det ikke lett å møte en mann i rustning på vår vei! 😀 God klem til deg fining 🙂

  2. Marthe Eidahl

    Ekte kjærlighet, vettu <3 Ingen kan fake det, eller? hehe.

  3. hvor gikk dere til terapi? 🙂

    1. Hei T 🙂

      Vi gikk til kirkensfamilieterapi. Ikke fordi vi er kristne, men fordi det var anbefalt. Det er ingen religiøs tilnærming, men det var gratis. Og de var utrolig flinke pedadoger! 😀

      Caroline

  4. Hei igjen. Jeg blir så glad jeg….. og bare si tuuuusen takk for at du er du, du inspirere. Det at du tar deg tid til å svare så utfyllende på mine spørrsmål må jeg bare si tusen takk for, du må være unik☺. Nå har jeg hvirkelig funnet drømme bloggen,(og jeg følger mange). Jeg gjør øktene dine på kvelden, har gjort den du la ut i dag nå, klarte ikke å få til den første øvelsen jeg, ble rett og slett for svak til å klare å stå slik, jeg valgte heller å bruke planken på den, er det greit? Du har ikke mulighet til å legge hele øktene dine uten å kjøre fortfilm? Bruker en del tid på å se øvelsene opp og opp igjen for å se hvordan du gjør det og skrive opp før jeg får satt igang. Da kunne vi bare sett filmene og trent samtidig☺. Kravstor nå merker jeg. Ha en fin natt og husk at du forandrer mange sin hverdag til det bedre☺☺.
    Marit.

    1. Hei Marit!
      Beklager sent svar, dagen igår bare fløy, og jeg rakk aldri å gå inn å svare 🙁 Jeg ble virkelig paff av kommentaren din. Den var så fin! Den traff skikkelig hjerterota <3 TUSEN, tusen takk for en så vakker tilbakemelding, virkelig. Det betyr så mye!! Du responderer på akkurat det jeg prøver å gjøre. Å ta meg tid til å se absolutt alle. <3

      Jeg skulle ønske jeg kunne lage øktene hele, men da vil de ikke få plass på Instagram, og da må jeg lage to økter, med klipping, og det blir veldig mye. MEN det kan hende at det blir hele økter etter jul, for da vil jeg få hjelp med filming og klipping. Så vhis du kan holde ut litt til 😀

      Tusen takk for at du følger meg! Og ha en kjempe fin dag!!

      God klem fra Caroline

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *