Jeg gir opp!

Jeg klarer bare ikke mer. Jeg vet ikke hvor jeg skal hente energi fra? Hvordan klarer alle andre det? Eller gjør de egentlig det?

Oliver har ikke sovet mer enn få timer på 5. natten. Jeg har ikke sovet mer enn 2-3 timer i ett strekk i 5 dager nå! Ikke Jesper heller. Vi prøver å hjelpe hverandre, men vi begge vil så inderlig ha denne søvnen, og det blir til at ingen av oss er fornøyde. Vi er rådville. Uten søvn blir vi annerledes. Vi blir stille, vi går litt på tærne, og vi begge tar frem våre innerste krefter, som vi egentlig føler at vi ikke har. Poser under øynene røper alt, men vi sier ikke noe. Vi bare gjør det vi er skapt for, å være et medmenneske, gi kjærlighet.

Men vi skal til legen idag. Hva legen kan gjøre vet jeg ikke, men nå har det vært 4 uker med hosting på nettene, så for vår egen del, så vil vi ta han med, for å se at det ikke er noe som man trenger evt medisiner til. Tryggheten om at vi har gjort det man skal i en sånn situasjon. Mest sannsynlig kan han ikke gjøre noe, og det vil fortsette sånn som nå en god stund til. Heldigvis er han er utrolig kjekk, så man kan hvile øynene litt. Men det er nok det eneste jeg får ut av den turen, dessverre..

Egentlig skulle vi avvent Oliver med nattemåltider til nå. Det var planen. Men etter at han var syk i august, har han hanglet mye på grunn av hans første tid i barnehagen. Alle disse nye bakteriene. Avvenning med melk innebærer nemlig gråting, og gråting, og hostekuler er en veldig dårlig kombinasjon. Så egentlig er vi nå på 5. uke uten ordentlig søvn, og at vi rullerer på skift. Man blir gal av det! Jeg mener det! Jeg gruer meg til å legge meg, og vil bare vekk herfra. Jeg vil ikke sove fordi jeg vet at jeg vil bli vekket, som er så utrolig vondt. Samtidig skal jeg være en supermamma. Være der 100%, med masse energi, for å glede, og leke med lille tassen vår. Men det tar på. Innvendig. Utad smiler jeg, og viser alt annet enn det som skjer innvendig. Jeg vil jo egentlig bare legge meg ned, hvor som helst, og bare sove. Men jeg kan ikke. Ikke en powernap engang! Da går det utover jobb, og det går heller ikke, for jeg føler at jeg henger etter.

Det ble lite med blogging i helgen. Kun et innlegg om dagen. KUN? For andre er det helt normalt. For meg er det krise. Så hard er jeg mot meg selv. Og det er kanskje ikke så sunt, nå som jeg trenger et lite avbrekk. Men det er jobben min, og da er det viktig for å meg å levere. Og jeg gjør det. Tidlig opp i dag, lage treningsøkter til alle der ute. Men det gjør vondt. Men litt godt når man er ferdig og. Mestringsfølelse. Alt vi bare kan klare med mental motivasjon.

Dagen idag er bare et helt kjør. Vet ikke hvordan jeg skal rekke alt, og det før Oliver må hentes i bhg, for å dra til legen. Jeg tenker så det knaker. Planlegger. Går igjennom alt jeg skal. Jeg rekker det. Nei, jeg gjør faktisk ikke det. Og ender opp med, nei.. Jeg gjør faktisk ikke det. Sukk. Noen dager.. Men heldigvis har vi alle lov til å ha våre dager. Men det er tungt å ha dagene, og samtidig ta vare på en familie. Ta vare på et lite barn, som ikke har det bra. Lage mat, vaske hus, vaske klær. Det stopper aldri, og det er krevende, og jeg beundrer alle der ute som har mange små barn, og som klarer dette helt alene. Hvordan klarer de det? Jeg har bare ett barn, jeg burde egentlig bare holdt kjeft…

Nå er det nok syting. Jeg må få dele. Det er så godt å bare få alt ut! Så blir det ofte litt bedre. Kunne dere bare gitt meg litt søvn og!

Jeg vil også gi dere dagens ord, de passer så godt med hva jeg har delt med dere i det siste;

“Keep who and what is worth keeping. With the breath of love, and kindness, blow the rest away” <3

Til ettertanke…

Nå er det klart for en økt! Håper dere er klare 😀

3 runder. 30 sekunder på, 10 sekunder pause. Bruk gjerne en intervallteller på telefonen. Jeg bruker gymboss appen.

Lykke til, og ha en nydelig dag! 😀

(Ps; Oliver sine ytterklær er fra familiebutikken.no, er de ikke tøffe? Han ser så trist ut på bildet, men det er kun et sekunds gråt, da vi måtte pakke sammen på shooten og dra. Mine fine lille gutt ble så lei seg da. Snakk om blinkskud! <3 )

7 Comments

  1. Hos oss hjalp det å gå til manuellterapaut med minsten, men han var litt yngre enn Oliver. Viste seg at han var veldig stiv i nakken og måtte få løsnet opp litt der.
    Ellers har jeg ingen gode råd, dessverre. Man må bare igjennom det. Jeg klarte heldigvis (på et vis) å gå lenge uten skikkelig søvn, men når jeg ser på bilder fra den tiden så jeg alt annet enn frisk og opplagt ut. hehe.
    Håper deres lille skjønning begynner å sove bedre snart.

    1. Hei Mari 😀
      Natten i natt var helt annerledes! Skrev om det på bloggen nå 😀 Men tar tipset ditt, og skal ta han med til osteopat. Bedre å sjekke enn ikke 😀 Så tusen takk for tips!! Og ha en nydelig dag <3

      God klem

  2. Føler med deg! Vi hadde det slik i 3 (!) år med Frida… Våknet 1-3 ganger hver natt (fikk 5 hele netter) med søvn på tre år så vet hvordan dere har det akkurat nå! hvis det er til noen glede så blir det en livsstil som kroppen vender seg til etter hvert, til tross for jobb etc. Vær flinke til å sette pris på hverandre, selv med søvnmangel, og hjelp hverandre når det er tøft. Det går mest sannsynlig over om en liten stund. Dere blir sterkere sammen med lite søvn over en tid ❤️ Trust me ✌️Håper Oliver blir i bedre form og sover godt om natten igjen. Han er så søt! Klem til dere

    1. Hei Inamor <3

      Er det sant? Herregud, så utrolig tøft! Men så flinke dere har vært og. I natt var heldigvis en ny natt, skrev om det på bloggen nå 😀 Håper det er en varig endring, men tviler jo sterkt 😉 Men en ting har du veldig rett i, og det er at jeg og Jesper har blitt sterkere sammen. Vi er så flinke til å vise forståelse og gi kjærlighet, selvom vi er på det tyngste. Og det r så fint. Vanligvis vil jo mange snappe og krangle, men vi gjør som dere, blir sterkere 🙂 <3

      Tusen takk for fine innspill Ina <3 Elsker å følge med på snapsene dine!! De vokser så fort! Vakre små tuller <3

      Vi sees plutselig!! 😀

      ha en kjmepe fin dag, og god klem til deg <3

  3. Marianne

    Hei du! Ikke gi opp!
    Skru ned forventningene til deg selv, slapp av, hvil når du kan og legg deg tidelig. Det er ingenting som er viktigere enn å få sove! Prøv manuellterapaut som hun over her sier, de er utrolig flinke og kanskje har han noen låsninger i nakke/rygg.

    1. Hei Marianne 🙂

      Jeg skal faktisk ta han med til osteopat, se om det kan være noe. Ellers så var natten i natt faktisk helt annerledes! Har skrevet om det på bloggen nå 😀 Tusen takk for innspill, setter utrolig pris på det!

      Ha en kjempe fin dag!!
      Klem fra Caroline

  4. Henriette

    Åååj det er så DEILIG å se at andre har hatt det slik jeg hadde det..
    Eneste trøsten jeg kan gi deg er at DET BLIR BEDRE! Og ikke tenk at du ikke er noe bedre enn andre, jeg og tenkte slik. Jeg er ikke en slik mamma som rekker å ha huset o tipptopp stand, vaske alt fra tak til lister og holde energien oppe til å leke ute å styre me guttungen etter barnehagen.
    Og jeg har funnet ut at det heller ikke er normalt. Da har du for mye fridtid xD
    Det med melken slet vi også mye med. Har noen få tips å råd der .. Men alltid husk at det er låv å spørre om hjelp 🙂 det lære jeg og den harde måten xD sånn er det å være sta! 🙂

    Du er flink! Stå på! 🙂

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *