Er jeg egoistisk når jeg tenker dette?

Jeg har gått så mange runder med meg selv om akkurat dette temaet. Temaet om jeg skal ha et til barn. Samfunnet sier at jeg skal ha to barn. Oliver må jo få et søskenbarn! Hvorfor jeg tenker på det nå? Jo, fordi alle spør.

“Når kommer nr 2 da”?

Helt ærlig så har jeg virkelig ikke lyst på et barn til. Og misforstå meg rett. Det å ha fått Oliver, er det største som noen gang har skjedd meg. Det ville jeg aldri ha vært foruten. Største gaven i livet er å få et barn, uten tvil. Men det har også vært utrolig tøft.

Først hadde jeg en helt forferdelig graviditet, som var smerter fra 4 måned, til at jeg nesten ikke kunne bevege meg de siste månedene. Bekkenløsning. Og jeg som er så vant til å bevege meg masse, slet utrolig mye med for mye energi som bygget seg opp, og som aldri fikk utløp.Å ikke kunne bevege seg på nesten 6 måneder var så tungt psykisk, at jeg ikke ønsker å oppleve det igjen.

Deretter var det fødselen. Å herregud. Den var ikke jeg forberedt på, og det til tross for forberedelseskurs i flere uker! Lurer du på hvorfor, les alt min “vakre” fødsel her 😉 

Deretter er det nå ett år uten søvn. Oliver sover så dårlig på natten, det har fortsatt ikke har gått seg til. Dette til tross for hjelp av både den ene og den andre spesialisten. Det kan komme en natt her og der, hvor han kun våkner en gang, men det er virkelig som å vinne i lotto. Sjansene er veldig lave. Han liker å våkne, prate, og gjerne få litt melk om han klarer å overtale oss til det. Vi har vent han av med melk 3 ganger, men så kommer det litt forkjølelse, eller kanskje feber, som gjør at nattemelk er nødvendig for å få roen. Han tar nemlig ikke smokk.

Lite søvn er tortur. Det blir faktisk brukt som tortur “middel” i militæret. Så kombinert med grusom graviditet (som sies at blir enda verre, gang nr 2 for bekkenet), fødselen, og lite søvn, skal jeg da ha lyst på et barn til?

Ja, Oliver hadde helt klart hatt glede av et søskenbarn. Men har det egentlig noe å si?

Grunnen til at jeg tar opp dette emnet idag, er at jeg hadde lunsj med et helt fantastisk menneske idag. Et unikt menneske. Hun er spirituell, beina godt plantet på jorda, og er en suksessfull gründer. Hun besitter enormt mye kunnskap, og lærdom, hun har bare en så deilig energi, så man ønsker bare å lytte. Det at hun kjenner en sterk følelse av å ville jobbe med coaching etterhvert, tilsier bare hvor god hun er på nettopp det. Noen mennesker er bare skapt for å lede andre.

Denne kvinnen har bare ett barn. Men hun er gravid, uplanlagt. Barnet hennes er 10 år. Og da vi snakket om dette med flere barn, ga hun meg enormt mange perspektiver av det å få et til barn, og det å ikke få et til. Og det var etter disse perspektivene jeg innså at jeg overhodet ikke trenger et barn til. Om det kun er for Olivers skyld.

Det hun fortalte er at hennes datter, som har vært et enebarn til nå, er ekstremt utadvendt. Og det ble hun tidlig, nettopp fordi hun ikke har søsken. Hun har måttet komme i kontakt med andre mennesker hvor enn hun har vært, og det har gjort henne til en unik liten skapning. Hun må oftere gå utenfor en komfortsone, som de selv ikke vet at de har, for å få til det hun vil. Hun lærer tidlig. Uten at hun selv vet hvor viktig dette blir for henne senere i livet. Hun er alltid omringet av masse venner, de er alltid på besøk, og de har masse overnattinger.

Min venninne føler at hun har mange barn, fordi hun er så sosial utad, og så flink til å få seg mange venner, og at de alltid henger rundt. Dette kan være Oliver. Han ville da aldri være ensom, som jeg har hørt av så mange si at han ville blitt. Det er jo fullt mulig å være omringet med masse mennesker uten å ha søsken! Hun stilte meg mange viktige spørsmål, som jeg fort fant svaret på, ved å kjenne godt etter. Spørsmål som er viktige i en samtale om man skal ha få et til barn til verden. Gode spørsmål, som jeg selv aldri har tenkt på, og som sikkert mange andre kunne ha godt ha av å bli spurt om, når det kommer til å få flere barn.

I tillegg fortalte hun at hun har en bror, og at de ikke har noe særlig til forhold. Det er oftere samme kjønn som blir nære søsken, når de blir eldre. Det stemmer jo, tenker jeg, som selv har en bror som jeg så og si aldri møter.

Så hvilke følelser sitter jeg igjen med etter dagens samtale? Helt andre enn idag tidlig i hvertfall. Å få barn skulle ene og alene være for Oliver, ikke for oss foreldre, ettersom vi virkelig ikke trenger mer enn lille Oliver. Vi er kjempe fornøyde, og vi vet at Oliver ville fått et helt fantastisk liv med oss, fylt med kjærlighet og morro. Så skulle vi vært egoistiske ville vi ikke fått flere barn.

Beslutningen er selvfølgelig ikke tatt. Det har vi flere år på. Men tankene er der. De er der nesten hver dag. Folk spør jo hele tiden! Så det er vanskelig å ikke vite. Men vi har ikke bestemt oss. Etter dagens samtale, så heller jeg mot at vi ikke får fler. Men med tiden kan det både skje “uhell”, og tanker kan endre seg. Men akkurat idag er vi veldig lykkelig som den familien vi er. I tillegg elsker både min mann og jeg å være karrieremennesker. Vi elsker å leve livet, ikke sitte hjemme i fødselsboblen. Det syntes jeg var veldig uvant, og veldig lite meg. Vi begge gledet oss til å leve igjen. Noe som kom litt som et sjokk på oss, da vi begge hadde hørt alt om denne gode boblen. Den var deilig i noen uker, men så ville vi også ut i livet igjen.

Vi er alle forskjellige, og det er viktig at vi gjør det VI vil, og ikke det alle andre vil og mener. Vi må passe oss for å ikke oppfylle andres forventninger, og trosse våre egne mål, og meninger.

Dette skjer hver eneste dag, vi oppfyller andres forventninger. Samfunnets forventninger. Istedet for å være egoistiske og gjøre det som er riktig for oss selv. Egoisme kan både være et negativt, og et positivt ord, men så lenge man gjør noe godt for seg selv, og følger sin egen magefølelse, så er det en positiv egoisme. Og det har vi all rett til å være, egoistiske.

Det er oss selv vi skal gjøre lykkelige, ikke alle andre rundt oss. De må stå for sin egen lykke. Og når du er lykkelig, da vil du også være den beste versjonen av deg selv utad. Blid, og glad. Vinn vinn.

Så gjør det du vil, for å gjøre DEG lykkelig. Ikke hør på alle andre, stå opp for egne meninger, selvom andre ikke er enig. Ikke alle kan like deg, for vi alle er forskjellige. Det viktigste er vår egen lykke 😀

Elsk eg selv, lytt til deg selv, du er din egen lykkes smed! <3

Ha en fantastisk kveld 😀

– Caroline

9 Comments

  1. Hei! Veldig bra og riktig skrevet! Å gjøre det som føles riktig for en selv er ikke egoistisk. Som du skriver, skal vi hele tiden leve opp til andres og ikke minst samfunnets forventninger. Men vi må aldri glemme å spørre oss selv hva vi vil – og tørre å lytte til svaret!:)

    1. Tusen takk 😀 Føler det er et viktig tema, som sikkert mange føler og tenker på. Men vi glemmer kanskje å spørre oss selv, hva er det egentlgi vi vil? Ikke vet jeg enda. For tidlig å vite, for akkurat nå er jeg ganske så sliten 🙂 Men med tiden så vil jeg kanksje endre mening, og absolutt ønske en til. Hvem vet! Men magen min sier ett barn, akkurat nå.. Og jeg som alltid trodde jeg skulle ha 2! lærer hver dag 🙂 Håper du får en fin kveld Birgit, og takk for innspill!

      God klem fra Caroline

  2. Ønskemamma

    Hvor mange barn man vil ha må man selv bestemme, hvis man er så heldig å kunne få barn. Hva “samfunnet”, venner eller andre måtte tenke er uten betydning. Selv ville jeg aldri, aldri anbefalt noen å få barn under press fra andre. Det ville være veldig ugreit, både for barn og voksne.

    Nå tror jeg ikke du mener at andre mener at Oliver skal få et søskenbarn, for det ville jo være dine søsken sine barn. Det er det som blir hans søskenbarn.

    Barn blir nok ellers ikke nødvendigvis utadvendte av å være enebarn. Temperament og personlighet er i stor grad medfødt. Så det vil finnes både innadvendte og utadvendte enebarn.

    Selv er jeg enebarn. Et voksent sådan. Som barn savnet jeg aldri søsken. Jeg var alltid heldig å ha venner. Som voksen savner jeg det. I sør med tanke på den dagen det ikke lengre finnes foreldre, og fordi at jeg aldri vil få tantebarn. Det betyr at hvis jeg noen gang får barn, så får barna mine ikke søskenbarn – i alle fall ikke fra min side av familien.

    Lykke til med valget. Nyt Oliver!

    Hilsen fra Ønskemamma

    1. Haha, nå lo jeg litt, for du har helt rett, det er søsken, og ikke søskenbarn 😉 Og du har ellers helt rett i det du sier! Jeg kjenner likevel godt at jeg blir påvirket av hva alle andre sier og mener, men at jeg idag fikk noen nye perspektive som også var gode å få 😀 Vi lærer hver dag, og barn er virkelig en gave. Så det blir et vanskelig valg. Men tiden vil vise 😀 Tusen takk for at du tok deg tid til å kommentere <3

      God klem fra Caroline

  3. Er selv enebarn, og familie er så mangt. Har venner som er så nære at jeg regner de for familie. Men da min mor ble syk, og døde, da var jeg fryktelig alene…. Da er ikke venner familie, de er en god støtte, men et langt sykeleie er så krevende for omgivelsene, og krav om å stille opp, kan man kun kreve fra nærmeste familie, selv om venner sier noe annet er det slikt det blir i praksis.. Allikevel vet jeg ikke om jeg får flere enn ett barn…. Det er og utrolige mange “sayings” som; typisk enebarn etc, les undersøkelser på temaet, enebarn er som oftest ressurssterke, greier seg bra, og hverken mer bortskjemte eller mer isolerte enn andre.

    1. Hei Sophie! 🙂

      Takk for innspill. Det der er jo også noe å tenke over. Det er virkelig ikke lett, for det er jo faktisk mye man skal tenke over! Og jeg tror det tar noen år før vi bestemmer oss.
      Godt med innspil, spesielt fra de som er enebarn:)

      Og du har og en som ikke sover?;) Apropo, hatt en natt hvor vi til slutt måtte ta han inn til oss, noe vi aldri gjør.. Er trøtt idag kan man si 😀

  4. BTW; du er ikke alene om en etåring som ikke sover…

  5. Jeg har to gutter med 2 års mellomrom. Det har vært flere år uten mye søvn (kolikkbarn og mye nattmating), men jeg angrer ikke på det nå når ting har gått seg mer til. Nå har mine to gutter mye glede av hverandre og de leker godt sammen (er 3 og 5 år).

    Hadde jeg tenkt så nøye over det som du gjør, er det kanskje mulig jeg bare hadde hatt en, hehe. Men jeg har selv en bror og ville gjerne at min sønn skulle ha søsken. Jeg og min bror har god kontakt og ble oppdratt til at vi skulle være mye sammen og være venner. Noe vi fortsatt er (selv om vi bor langt fra hverandre).

    Jeg skjønner absolutt tankene du har rundt dette siden fødselen ikke var A4. Jeg har fått klar beskjed fra legen at to er nok for min kropp, og jeg syns selv at to er nok siden de skal følges opp også. Med lite slekt og familie i nærheten, har vi ikke så mange å spille på så da syns jeg det ville ha vært egoistisk å skulle ha enda flere.

    Det er rart at folk i det hele tatt spør om nettopp dette: når kommer nr 2? Dette er jo virkelig noe som ikke alltid kan planlegges.

    Ps, som jeg snappet til deg, prøvde jeg ut havregryns-kjeksene dine. Jeg lagde også en ny versjon med litt smør smeltet sammen med peanøttsmør og de ble kjempegode! Droppet til og med sjokoladebitene i disse og de var likevel gode. Ikke like sunne som de du laget, men ikke så himla usunne heller:)

    1. Hei Mari! Beklager sent svar, har seriøst ikke sett denne kommentaren! Elsker jo tilbakemeldinger!! 😀

      Det er fint å høre andres erfaringer, og jeg ser så absolutt begge sider av saken. Det er det som gjør det så vanskelig 🙂 Men med tiden finner jeg nok ut av det 😀 Kjenner ihvertfall på presset, og er spent på hva familien svarer når evt sier at jeg ikke vil ha fler! og det er spesielt, at det skal være en greie!

      Herregud for en god ide! Peanøttsmør og smør er jo absolutt ikke usunt, så du er helt innafor! Og jeg skal jammen meg prøve de selv!! 😉

      Tusen takk for kommentar, det gjør meg så glad 😀

      Ha en nydelig helg!!

      Klem Caroline

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *