Møt Gloria fra Uganda, en unik sjel, med en unik historie.

På torsdag var jeg så enormt heldig å få intervjue vakre Gloria Aúma. En 30 år gammel kvinne, opprinnelig fra Uganda. Jeg vet ikke hva det er, men jeg synes afrikanske kvinner er så utrolig flotte. De har en utstråling, og en styrke som jeg beundrer. Og denne kvinnen var ikke noe unntak.

Sekundet jeg ankom kontoret hennes, et lite designer kontor i et kreativt gründer miljø, gikk praten i ett. Jeg har faktisk gått i klasse med Gloria. To år på videregående skole, på Manglerud, i Oslo. Vi vanket aldri i samme miljø, men vi hadde alltid et godt øye til hverandre. Vi delte samme verdier, og en styrke, jeg tror vi begge kjente på. Selvstendighet. Så det var ekstra gøy da jeg fikk muligheten til å intervjue en så gammel bekjent den dagen.

Jeg har ikke fått med meg mye om Gloria, annet enn at hun designet egne klær. Men plutselig så poppet det opp flere artikler om henne i media, rundt om i landet, og på nett bare for noen dager siden. Hun var nemlig 1 av 6 designere som har vært så heldig å bli plukket ut til å vise frem kolleksjonen sin på selveste New York fashion Week! Wow! Det står det enorm respekt av.

Jeg klarte ikke vente med å begynne intervjuet, selv om vi allerede hadde pratet om alt, og alle i nesten 1 time. Men det var på tide å få noen konkrete svar.

Hva har du skapt Gloria?

Jeg har skapt et eget klesmerke, Aúma, sammen med partneren min Magne Risnes.

Hvordan kom du frem til det? Hva er historien bak?

Å skape er personligheten min rett og slett. Jeg har alltid vært veldig interessert i å uttrykke meg i en eller annen form. Jeg likte godt å synge og danse, og skrev tidlig i tenårene egne låter. Dette er egentlig veldig flaut, for jeg har faktisk aldri sagt dette til noen, men da jeg var rundt 14 år, bestemte jeg meg faktisk for å bli popstjerne, med to venninner. Den ene venninnen min er jo faktisk stor i Norge i dag, Suzann Sumbundu. Men i dag er jeg utrolig glad jeg hadde nok selvinnsikt til å hoppe av tidlig, for jeg var så utrolig dårlig til å synge. Virkelig dårlig. Jeg kunne synge ”Alle fugler små de er”, men ikke noe særlig mer enn det, sier hun mens hun nesten ler seg ihjel. Og det mest ironiske er at vi faktisk var i studio og spilte inn en låt, og fikk en plate deal. Jeg kan ikke forstå hvordan i all verden vi kunne få tilbud om det, men jeg tror det var Suzann som reddet oss inn alltid. Hos meg var det vel egentlig bare i hodet at jeg kunne synge, ler hun. Heldigvis hadde jeg nok selvinnsikt til at jeg skjønte at dette ikke var noe for meg, og at dette var Suzann sin gave.

Deretter begynte vi på videregående, og jeg begynte på tegning form og farge. Jeg har alltid vært glad i å tegne, og har fått høre siden jeg var liten at jeg hadde et talent for nettopp det. I tillegg har jeg vokst opp med en mor som minnet meg på, under hele oppveksten, hvor kreativ og flink jeg var, som virkelig har hjulpet på motivasjonen min. Det har gitt meg trygghet, og selvtillit, selv om jeg ikke visste helt hva jeg ville gjøre ”når jeg ble stor”.

Jeg begynte vel sakte å kjenne på at jeg ville drive med noe innen tegning da jeg var rundt 14 år, på samme tidspunkt som jeg innså at jeg ikke kunne synge. Kanskje kunne jeg skrive noen låter for andre, men det var det. Det var å tegne jeg ville gjøre, for det var terapi for meg, og det er måten jeg i dag får ut følelser på. Min terapi. Noen mennesker uttrykker følelser gjennom kunst, og tegning er min kunst.

Jeg husker så godt da jeg, og Suzann satt i skolegården, og sa ”jeg gleder meg til du skal synge på klesvisningen min”, og Suzann svarte ”jeg gleder meg til du skal designe antrekkene mine”. Og jeg tror at det var et viktig frø som begynte å spire akkurat da, for vi begge gjør det vi drømte om, og pratet om i dag. Jeg har faktisk designet en drakt for henne, og vi planlegger at hun skal synge på en visning for meg.

Dette er så kult, tenker jeg, og bare smiler mens jeg skriver. Jeg er så imponert! Dette er min type menneske.

Hvorfor valgte du å bli grunder?

Alltid har visst at jeg skulle skape noe, og jobbe for meg selv. Jeg tror at man er født med det.

Jeg må le litt, da dette er akkurat det samme som de andre jeg har intervjuet sier. De er født med det.

 Det er en del av personligheten min. Jeg ville ta ansvar. Det ligger rett og slett i min menneskelige natur å gjøre research, være kreativ, og å være nysgjerrig.

Jeg tror at det er mange flere av oss som er gründere, men ikke tør å gjøre noe mer med det, men faktisk er født med den gaven.

Jeg elsker å gjøre en million ting på en gang. Get shit done! Det er så tilfredsstillende å gjøre masse i løpet av en dag, og da sover jeg også ekstra godt. Det er så gøy å utnytte sitt fulle potensiale. I tillegg er jeg så heldig som får lov til å vokse opp i Norge, og ha alle disse mulighetene. Jeg føler at jeg skylder Uganda å utnytte mitt potensiale fullt ut, ettersom det ikke er mange som er så heldige som meg som får lov til å komme til et land som Norge. Det er respekten de fortjener, de som ikke får denne muligheten som jeg har fått. Jeg har muligheten til å gi noe tilbake til Norge som gir meg disse rettighetene, og mulighetene. I mitt hjemland får jenter knapt utdannelse. Og derfor må jeg skape verdi for Norge.

Trives du med å være grunder?

Jeg elsker det. Veldig mange har kun penger i fokus. Og jeg er helt med på den, men jeg kunne faktisk vært gründer uansett. For det å ha blitt gründer har skapt meg som person. Jeg har vokst så mye som menneske! Jeg kunne virkelig anbefalt alle å bli gründer noen år, om det hadde vært en mulighet, for da finner man virkelig seg selv, på alle mulige måter, bare for lærdom.

Man får en stor respekt for andre mennesker som jobber for seg selv, fordi man vet hvor mye det kreves av en.

Hva er positivt med å starte for seg selv?

Jeg elsker friheten, mest av alt. Så liker jeg ansvaret. Det gir meg enormt med mestringsfølelse. I tillegg så er jeg så glad for hva det har gjort med meg som person, og hvor utrolig mye mer interessert jeg har blitt i andre mennesker, og deres historie.

Men hva er negativt med å starte for seg selv?

Det jeg sliter mest med, som preger meg veldig, er at jeg må ofre mye. Som for eksempel tid med venner og familie. Det gjør jo vondt. Jeg har veldig lite tid til overs, men det er fortsatt absolutt verdt det. Venner kan skli litt vekk, men så vil de som virkelig unner meg alt godt, og har forståelse, alltid være der. Det samme ser jeg eksempelvis med de som får barn, som plutselig ikke har den samme tiden, mister venner. Det bør være greit å ikke ha tid til andre hele tiden, mener jeg. Jeg synes det er egoistisk av andre rett og slett.

Hva er det du vil fortelle de som ikke vet hvordan det er å drive for seg selv? Hva er hemmelighetene som ingen snakker om?

Dette har jeg faktisk tenkt på, for en stund siden, og jeg fikk  en liten aha opplevelse. Jeg har lest masse gründer bøker opp gjennom, og måtte til slutt bare legge de vekk, for hvis mange, mange tusen leser de samme bøkene, om hvordan komme til suksess, så ville vel vi alle ha gjort det helt likt. Og hvem er egentlig forfatteren til å vite at dette faktisk er en fasit? Det er jo ikke det? Nøkkelen til suksess er jo lidenskap, og motivasjon! Vilje til å gjøre hva som helst for å komme dit en vil!

Man må virkelig forstå det. Og en bok kan ikke lære deg det! Så en bok vil nesten være ubrukelig om man ikke bare har akkurat det i seg.

Jeg tror også på at man kan komme utrolig langt ved å være oppriktig, og god, og ikke ha andre intensjoner. Å være human! Jeg tror helt ærlig på at det er en viktig key. Det finnes vel ingen oppskrift, just be pationate, work hard, og spread good vibes. That is my tip!

Ville du startet for deg selv igjen, om din første forretning ikke gikk som du ønsket?

Igjen, og igjen, og igjen, helt til jeg lykkes.

IMG_9682

Hva er dine tips til andre som sitter med en liten grunder spire i magen? Evt. fallgruver de må passe på .

Da vil jeg si, vær nøye med planleggingen, gjør grundig research. Dette skulle jeg ønske at jeg fikk høre før jeg begynte, for da hadde jeg spart masse penger og tid. Gjør research med en gang, og planlegg langt frem i tid. Det er også viktig å vite at det i planleggingsfasen kan virke mye, og vanskelig, og man kan bli litt redd. Men da er det viktig å tenke på alle de andre tusen menneskene, både med og uten utdannelse, som har klart det før deg, kun fordi de har hatt troen på seg selv. Andre tror på deg først når du har tro på deg selv. Og med tro på seg selv kan man selge hva som helst, til hvem som helst, avslutter hun.

Og deretter ble det stille. Vi har pratet i over to timer, og plutselig ble det stille i rommet. Jeg tror hun ble litt overrasket over hvor mye, og hvor gode svar hun fikk gitt, da hun var redd for å ikke kunne svare på noe, før vi begynte. Dette gjorde hun med glans. Og ikke bare det så satt jeg igjen med en opplevelse, som jeg aldri kommer til å glemme. Vi møtes nok raskt igjen kjenner jeg.

 Før jeg måtte løpe videre fikk jeg knipset et bilde av et av plaggene hennes som har fått mye oppmerksomhet. En skinnjakke som i tillegg ble lagt merke til av en journalist, da hun var på en etter fest i New York. Og denne journalisten kommer faktisk til Norge om et halvt år, for å se resten av hennes kolleksjon. Hun lager unike, døds kule plagg, og jeg skulle ønske jeg fikk vist dere mye mer. Men det får bli denne ene skinnjakken idag 😀 

IMG_9645IMG_9646

Det blir spennende å følge Gloria Aúma, og jeg ønsker henne virkelig lykke til.

Del gjerne historien om vakre Gloria, og hjelp til å minne oss folk på hvor mye vi faktisk har, og bør sette pris på i vårt vakre Norge <3 

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *