Tiden før spiseforstyrrelsene, og veien videre til indre lykke!

Jeg blir så glad når jeg får forespørsler. Denne gangen var det fra en som gjerne skulle hatt veiledning/tips til hvordan man kan finne seg selv. Det høres kanskje rart ut for mange, å finne seg selv, men det er faktisk millioner av mennesker som ikke føler at de er 100% lykkelige, at noe ikke er som det skal være. Å være 100% seg selv. Vi blir i stedet formet og skapt av et samfunn, og blir påvirket av miljøet rundt oss. Oppveksten har så enormt mye å si, og mange blir sittende fast i dårlige mønstre. Dårlige tanker. Dårlig miljø, altså påvirkning fra de rundt oss. Miljøet former oss. Men det betyr ikke at det er sånn det trenger å fortsette for alltid. Absolutt ikke!

healthy-living-quotes-2-300x300


Jeg var en av de som slet mye i oppveksten min. Jeg følte meg aldri tilpass, ble mobbet deler av ungdomsårene, og følte meg ofte som en outsider. Det var mye min egen feil, om man kan si det sånn, ikke at det overhodet er greit å mobbe, men jeg var et lett offer. Jeg var utrolig usikker på meg selv, som dere har lest i tidligere innlegg. Og alle årene med disse vonde følelsene inni meg, hadde gjort meg sårbar og hissig. Veldig ofte hjemme med familien. Jeg var ikke lykkelig.

Siste året på ungdomsskolen endret mye seg. Jeg fikk muligheten til å bo ett år i Spania, hvor jeg fra før av hadde kjæreste, og hadde mange gode venner. Jeg fikk i tillegg gå på norsk skole. Dette året var et vendepunkt i mitt liv. Jeg fikk muligheten til å få en nye start, på ny skole, og nye venner. Jeg ble i tillegg populær.

Etter dette fine året, måtte jeg hjem, og begynte rett på videregående. En skole hvor jeg trivdes godt, og fikk enda flere gode venner. Livet bedret seg fra år til år. Jeg møtte  i tillegg min første kjærlighet det året, og tiden fremover fløy.

Men en ting forandret seg lite. Og det var min indre lykke. Ikke visste jeg hva det var, på det tidspunktet, men jeg hadde ofte depresjoner da jeg var alene. Jeg hadde dårlige tanker om meg selv. Utenfor hjemme hadde jeg det supert, men hjemme alene med mine egne tanker, ble jeg fort trist og sint, på grunn av fortiden. Min familie flyttet til Spania et år etter at jeg kom hjem, så jeg bodde allerede alene fra jeg var 17 år. Litt for tidlig, virkelig ikke noe å anbefale. Det var på grunn av alle disse følelsene som hopet seg opp, at jeg ble jeg en person med kort lunt. Jeg ble fort sint, og veldig utålmodig. Jeg hadde selvtillit men overhodet ingen selvfølelse. Det er faktisk utrolig mange som ikke har selvfølelse, men ikke er klar over det selv, da de har mer enn nok med selvtillit. Altfor mange har problemer med selvfølelsen, og det er veldig alvorlig, og et emne som kanskje burde vært tatt opp oftere. Det er også ofte vanskelig å se disse menneskene for hvem de egentlig er, da de ofte skjuler seg bak en god selvtillit/fasade. Mange av de som virker som de mest suksessfulle, rike, populære etc, kan være blant de som har en utrolig lav selvfølelse.

Jeg hadde det. Og det spiste meg opp innvendig. Jeg ville ikke ha det sånn lenger! Og jeg var kjempe lei av å bli så fort såret, som resulterte i at jeg ble sint. Sinne er oftest egentlig en reaksjon på at man er såret og lei seg, men man gjemmer seg bak et sinne for å ikke vise sårbarhet. Dumt? Ja, men helt menneskelig. Men jeg ble sliten av meg selv. Jeg ville jo ikke være den personen! På hytteturer med familien var jeg den som de forventet at skulle bli sint. De trykket på de riktige knappene, og visste at jeg ville bli sint. Jeg tapte diskusjoner og argumentasjoner, fordi jeg ikke klarte å la være å la følelsene ta overhånd. Det var en evig kamp, og alt var kun fordi et lite barn inni meg var så såret fra en barndom jeg slet med å kommer over. Det var ikke snilt gjort, og dette har vi tatt en oppvask på i senere tid. Men jeg bar nag for at jeg ikke ble tatt alvorlig, og at mine svakheter ble brukt imot meg. De visste vel ikke helt hva de holdt på med, og ikke hva som faktisk lå bak.

Da jeg var rundt 23 år, etter en periode med spiseforstyrrelser (Les alt om mine tøffe år med bulimi her), tok jeg en oppvask med meg selv. Jeg begynte å lese psykologibøker på fritiden, og alternativbøker. Jeg ville finne ut og forstå mine tanker og handlingsmønstre. Virkelig, jeg leste masse! Jeg var fast bestemt på å bli den beste versjonen av meg selv, og bevise til alle rundt meg om at jeg faktisk hadde noe å by på, annet enn usikkerhet, sinne og sårbarhet. Jeg ville vise at jeg tok ansvar for meg selv og min utvikling. Å bli voksen.

Og det hjalp. Masse! Og det fort. Det å lese “om meg selv”, mine tankemønstre og handlingsmønstre. Folk som hadde det som meg. Hvorfor man faktisk ble så sint, og at dette overhodet ikke var min feil. Det å tilgi andre inne seg selv, for å vite at jeg faktisk var et resultat av mange andres oppførsel, og handlingsmønstre. Så da jobbet jeg mye med tilgivelse (inni meg), for å kunne starte på nytt igjen, med nye friske ark. Herregud for en deilig ting å gjøre! Det å tilgi noen inni selg selv, betyr nemlig ikke at du aksepterer det som har blitt gjort mot deg, det betyr bare at du tilgir det som har skjedd og legger det bak deg. Dette må man bare gjøre, for å klare å komme seg videre. Jeg tilga alvorlige ting som har blitt gjort mot meg, men det vil aldri bety at jeg aksepterer det som har blitt gjort. Men det var den mest effektive måten å komme seg videre på.

Deretter jobbet jeg med min positivitet. Jeg skulle bli 100% positiv. Dette har dere lest om litt før. Det betyr nemlig mye for meg dette med positivitet. Her gjelder virkelig “øvelse gjør mester” prinsippet! I begynnelsen virket det veldig rart å skulle være så positiv og bare si ja til nesten alt, men etter en stund så ble dette det mest naturlige for meg. Og positiv ble jeg! Dette var et annet viktig steg som virkelig kan gjøre at du føler deg bedre! Positivitet tiltrekker nemlig positivitet, og vips så tiltrakk jeg meg masse positive mennesker, nye positive venner, og en haug med positive hendelser og tilbud. Virkelig. Det ballet på seg av positivitet. Men husk, jeg måtte øve på å være positiv, selv når jeg til tider ville ta noe negativt og gå tilbake til gamle handlingsmønstre. Så det er en jobb, men det er en jobb som blir lettere og lettere, og det går fort, har man den rette innstillingen. Og, du må selvfølgelig ha et genuint ønske om å finne deg selv. Den beste versjonen av DEG. For du, i deg selv er ikke en negativ person. Deg selv uten alle miljøpåvirningen er en person som er i balanse, og dit kan du komme igjen. Selvom du kanskje var så liten da alt startet at du ikke vet hvem den personen er. Men det gjør ingenting, for det er virkelig en person du kan glede deg til å møte. En indre seg som er lykkelig og i balanse, det er den bestevennen du kan ha med deg i hele ditt lange liv. Uansett om det er utrolig tøffe “ting” som kan komme ens vei, så vil du, om du er i balanse, takle det HELT annerledes, med et positivt sinn. Det kan jeg love deg.

IMG_8928

En annen ting jeg gjorde, var å begynne på yoga. Jeg ble en av de ja! Og ja, yoga er virkelig så fantastisk som folk skal ha det til. Gode verktøy å ha i hverdagen. Det er en mental trening, i form av fysisk trening. Skjulte budskap i hver øvelse. Du bruker rett og slett kroppen, for å trene sinnet. Bryte barrierer. Bli sterkere både psykisk og fysisk.

Jeg tok faktisk med mannen min på yoga en gang. Etter en laaaaang overtalelse, da yoga ikke er kjent for å være noe man gjør om man er mann! Haha, så feil kan de ta! 😉 Men en dag, fikk jeg endelig dratt han med. Og det var siste gang jeg trengte å overtale han. Han ble helt bitt av basillen, om man kan si det på den måten. Han klarte til og med å formulere frem at han fikk en indre følelse av ro. WOW! Nå går han på timer alene, om ikke jeg kan være med. Kult?

Men det er nettopp det. Når du er ferdig med en yogatime, så har det skjedd noe med deg. Man får en så enorm følelse av ro, mestring, følelse av å være i balanse. I harmoni. Så yoga er en av mine varmeste anbefalinger til absolutt alle. Det passer virkelig til alle! Det finnes mange former for yoga, så det handler vel egentlig bare om å finne den formen som passer for deg. Jeg liker godt Ashtanga yoga, som er den mest fysisk krevende. Jeg er også glad i medisinsk yoga, som fokuserer mye på å optimalisere organfunksjoner, og å hjelpe kroppen å lege seg selv. Utrolig spennende! Her kan du lese om alle de forskjellige yogatypene, og se hvilken som du føler passer for deg.

Mitt siste og ikke minst viktigste tips, er mat.

ab371a61f5f1b11d00efd2ef9b27e29b

Maten du spiser har enormt mye å si på hvordan du tenker og hvordan du føler deg. Mat påvirker oss. Sukker er verstingen for å få dårlige følelser. Med sukker får man en rask opptur, og en rask nedtur (uten at man ofte legger helt merke til det selv). På nedturen kan man ofte føle seg litt sliten/slapp, få destruktive følelser og tanker, være litt negativ, bli hissig, amper, bli trist. Ja, sukker er virkelig ødeleggende. Men som sagt, så gjenkjenner vi ofte ikke følelsene vi selv opplever, før kanskje dagen etterpå. Kanskje andre er bedre til å se hvordan du blir etter en liten sukkerrush, enn du selv er? Og til barn, de små kroppene, prøv å ikke gi de sukker. Vi vet bedre, gjør vi ikke? Oliver får aldri sukker. Virkelig aldri. og han lider overhodet ingen nød, det finnes jo så mye annet godt! 😀

there-is-no-diet-that-will-do-what-healthy-eating-does-248933

Å spise sunt har alt å si. Og jeg/vi har testet ut det meste. Og det som faktisk gir både meg og min mann best etterfølelse, er når vi spiser mesteparten av maten rå. Så hos oss går det ofte i salater, men at vi endrer innholdet hver gang. Vi har i både fisk, kjøtt, sjømat, oster, nøtter, frukt, bær. Ja, rett og slett alt kan gå i våre salater, men ikke sammen selvfølgelig 😉 De smaker utrolig godt, og vi får masse god energi etterpå, istedet for å få den tunge etterfølelsen av et stort kjøttmåltid. Vi spiste masse store kjøttmåltider før, men etter å prøvd så mye forskjellige typer mat, finner man fort ut hvilken mat man sitter igjen med best følelse. Rå mat=levende mat=energi. Vi spiser selvfølgelig mye annet og, men salater med masse snacks i har blitt en god middagsvane hos oss.

Sunn mat kan også bestå av boller, kaker, sjokolade etc, men jeg bytter da ut de værste ingrediensen seom feks sukker, melk og mel og erstatter de med sunne varianter som kokosblomstsukker, sunne meltyper og feks mandelmelk/rismelk.

Det handler kun om å bytte ut dårlige ingredienser, med de sunne. De smaker ikke noe dårligere, ofte kan de faktisk smake mye bedre, og ikke bare det så får man en mye bedre følelse av å spise det. Vinn vinn 😉

nothing-tastes-better-health-picture-quote

Dette er tips jeg vil gi om du har en følelse av at du ikke er den beste versjonen av deg selv. At noe mangler. For når du gjør disse tingene som jeg har skrevet om ovenfor, så vil sinnet ditt forandre seg. Du vil bli mye klarere i topplokket, og mye mer bevisst på dine tanker og handlinger. Du vil kunne føle mestring og en utrolig god følelse av å være lykkelig. Ikke fordi du plutselig vant en million kroner, men fordi du skjønte at lykken kommer innenifra og alt du trengte å gjøre var å jobbe med deg selv for å finne din plass. Og når du har gjort dette, og kommet dit, så vil det ofte bli klarere for deg hvor du vil, hva du egentlig vil jobbe med etc. Dine fremtidsutsikter vil kunne komme litt klarer frem rett og slett.

Ønsker deg masse lykke til på reisen, og vit; reisen tar aldri slutt, hver dag er en ny og fantastisk dag, så det er opp til deg hvordan du vil ta de imot.

Ps; Gå en tur i skogen før du går igang med de store forandringene, så går du den samme turen under og etter alle forandringene (selvom dette kan ta sin tid), og se hvilke følelser du har på den siste turen. Hvor mye du har forandret deg. Og hvordan naturen ser ut. Skriv gjerne ned, før og etter. Forskjellen kan være stor.

Varme klemmer fra en som hatet å leve, og idag elsker å leve, og er på en helt fantastisk reise med å stadig bli en bedre versjon av meg selv <3

– Caroline

2 Comments

  1. Er det en spesiell bok du vil anbefale?
    🙂 Finnes så mange…

    1. Jeg fant mange skjulte budskap i Paulo Cohelo sine bøker, og spesielt alkymisten. En av mine favorittbøker er også “Himmelske samtaler”. Det må faktisk være min favorittbok. Og det er viktig å være åpen når du leser, ikke dømme. Bare lese, ta inn, og ta det slik du vil ta det slik at det passer inn i ditt liv 😀 Har du lest “Law of attraction”? Det er også en must 😀

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *