Å være gründer..

Mange tanker om dagen. Mye følelser. Å være gründer og spesielt i helsebransjen er EN stor berg og dal bane! En styrketest uten like.

Å være gründer har gitt meg alt. Virkelig. Det er en helt ubeskrivelig reise, som jeg ville anbefalt alle og ingen. Det er en reise hvor du får oppleve så utrolig mye spennende, møte så enormt mange inspirerende mennesker, og jeg står mange ganger i vinden av større gaver (ikke materialistiske gaver vi snakker om her)  jeg aldri hadde drømt om å få oppleve. Men. Det er et men. Et ganske så stort men. For det er også det vanskeligste og tøffeste jeg noen gang har gjort og opplevd. Det er så vanskelig å sette ord på det hele, for nå har det gått 5 år og 70/80% av tiden har vært så givende og lifechanging, men så er det de resterende prosentene som virkelig setter spor sine spor og tar veldig mye krefter og tanker. Økonomi er ofte en stor trigger her.

Mange har en illusjon om at vi gründere tjener så godt. Vi kan snakke om store kunder, tilogmed enormt store kunder. Og folk rundt tror da at man plutselig har begynt å tjene store penger. Det er ikke sånn. Det er faktisk ofte motsatt. Jo større et selskap blir i starten, jo tøffere kan det faktisk bli. Det krever god økonomi for å voksne og helst større investorer som er villig til å spytte inn penger opp til flere ganger. I den bransjen jeg er i, vokser ikke disse investorene på trær.

Å skape er noe helt annet enn å drive. Å drive et selskap. Å ha ideene, å ha en visjon er en ting, men å faktisk drive dette frem er noe helt annet. Da skal du plutselig kunne litt om alt. Og kan du ikke det for du fortere kjeft enn medlidenhet. Du skal helst ha vært født med kunnskap om bedriftsøkonomi og alt annet som må til for å drive et AS. Ikke bare det så skal du kunne alt om helse for å ha noe å si. Kan du ikke alt, er du useriøs og har lite å komme med. Skap deg et team helt fra starten av, det er mitt største tips. Gå ikke inn i noe alene, for du klarer ikke være alt og alle over lengre tid.

Jeg husker i starten, da jeg startet opp alene. Hvor jeg ikke visste alt dette. At det å vokse koster penger. Og jo større du blir, jo mer penger trenger du. Hvem skulle tro det? Det er nemlig sånn, at jo større kunder, jo større varelager trenger du, og da kan du ikke vente på penger som blir generert, du må handle og vite på forhånd. Du må sikre deg for store bestillinger. Banken sier du? Joda, de hjelper bitte litt, og da mener jeg bitte litt, og det holder langt fra til et større varelager. Du kan få penger til en bestilling, om du har den på papir, men ikke bestillinger du vet du får i fremtiden. For banken investerer ikke i din tro, kun det som de ser på papir. Og har du ikke en lang historie i banken, dvs er du en “fersk” gründer, så er det veldig liten støtte å få.

Hos Innovasjon Norge har det heller ikke vært noe hjelp å få. Vi visste dessverre for sent at om du bor i Oslo, så får du bare ikke støtte med mindre du har en innovativ idé som kommer til å “rock their world!”. MEN, bor du feks på Toten eller i Førde og søker, så kunne sjansen vår for å få et ja være ganske så stor. Men dette visste vi dessverre for sent. Geografi betyr alt, ikke hva du faktisk har å tilby. Dette er typen utfordringer man møter som gründer, som er utrolig frustrerende og setter deg litt ut rett og slett. Så mye man har å vise og bidra med, så får du dessverre lite med hjelp. Du skal helst ha en rik onkel i bakhånd! Og veldig mye tro på deg selv. Og det har jeg. Troen altså. Og det er vel det som er gründerens viktigste verktøy, stor tro på seg selv.

Men jeg ble ikke gründer for å la denne typen opplevelser stoppe meg. Ikke uten en fight. Og fightet har vi gjort i Super Helse i 4 år nå. 4 år. Har det virkelig gått så fort? Vi hadde en enormt god start. Solgte så svetten rant og jobbet døgnet rundt. Deretter har det vært mye motgang i media, noe som krever at vi trenger større baller for å jobbe for helse, og prøve å vise styrke til de som så sterkt jobber med å vise at supermat er alt annet enn mat og går så langt som å kalle det for svindel. Det står gjerne sterke krefter bak disse “motarbeiderene”, og det krever faktisk en del kapital for å være like synlige som disse. Det er slitsomt, det er trist og i lengden blir det litt demotiverende. Det eneste vi prøver å gjøre er å hjelpe de som trenger mer energi i hverdagen, trenger en sterkere kropp, med mat som gir energi og styrker kroppen fra bunnen av. Det er kun mat! Mat fra verdensdeler hvor klimaet er perfekt, solen er oppe hele dagen og det dyrkes naturlig vilt og økologisk. Mat som må tørkes for å klare å overleve den lange reisen til Norge uten å bli rotten. Ofte pulveriserer vi denne tørkede maten, for at det lettere skal kunne bli tatt i bruk i feks smoothies. Ikke noe annet. Det er fortsatt bare mat!

Dette har vært den største utfordringen. Alle som skal motarbeide oss. Det eneste vi gjør er å gi mennesker en mulighet til å få en bedre helse og en ny livslyst. For det er det som skjer når man endrer på kostholdet! Vi har hjulpet så mange tusen mennesker, og disse menneskene har ikke gjort annet enn å endre kostholdet og legge til supermat i frokosten sin, for å oppleve resultater de aldri hadde trodd kunne være så enkle å oppnå.

Men mange skal ha sagt sitt. Det er ikke bare bare å jobbe med noe man brenner for! Noe man har så enormt tro på, basert på egen erfaring. Det er kjempe tøft. Ikke minst er det vondt å bli kalt kvakksalver av venner man har vokst opp med, som til slutt sletter meg fra facebook, fordi de mener det har totalt klikket for meg. Kan dere tro det?? Så det har vært en kamp. Og det ER en kamp. Hvor lenge jeg orker dette i lengden, det er uvisst, og jeg har forandret meg MYE de siste årene med dette som yrke. Virkelig. Før var jeg mer pågående og prøvde intenst å påvirke folk til å spise sunnere. Nå hjelper jeg de som ønsker og ber om hjelp. For mange har faktisk kommet krypende tilbake, og spurt om ikke jeg kanskje kunne tenke meg å hjelpe dem alikevel. Og hva er det jeg gjør? Jeg ser på kostholdet deres. Jeg ser på deres liv og akitiviteter, og lager et anbefalt kosthold deretter. Anbefaler å handle mer økologisk, være mer bevisst. Kutte ut mye mat som generer syre og kan virke belastende for kroppen, og helt til slutt legger jeg til feks hvetegress og alge inn i frokostrutinen, for å booste kroppen skikkelig. Jeg har ALDRI fått en negativ tilbakemelding. ALDRI! For det funker. Det er ikke hokuspokus, eller kvakksalveri. Det er mat. Mat som jobber MED kroppen, ikke imot. Supermaten er bare et tilskudd. Visste du feks at Spirulina er den MEST næringsrike matvaren på denne jord? Og hvor logisk er det da ikke at den matvaren som gir mest energi, faktisk gir deg energi? Hva er det som er falskt ved dette? Visste du også at de bruker Spirulina i NASA, når de reiser ut i rommet? Mest mulig næring, på minst mulig volum? Visste du også at WHO (world health organisation) mener at Spirulina er den matvaren som kunne fødd en hel verden og anbefales som kosttilskudd til alle barn og voksne?

Litt fakta der, må jo ha med det!

Men uansett. Det å være meg, det å være gründer i helsebransjen, er virkelig ikke en dans på roser. Jeg bærer enormt mye inni meg, og det å ha gjort dette i så enormt lang tid (lenge før Super Helse ble til selvfølgelig), har gjort at jeg er den jeg er, og holder meg sterk og rak i ryggen. Men det betyr ikke at det ikke til tider er veldig vondt. Det er tøft å stå i motvind. For det er i motvind vi står i forhold til legemiddleindustrien som ønsker at medisinering skal vokse, og at mat ikke skal være vår medisin. Det de fleste ikke vet, som ikke ser bak industrien som vi i vår bransje gjør, er at det ikke er mye penger i mat. Det er medisin det ligger penger i, og hvor mye penger verdens rikeste industri faktisk legger i markedsføring og propaganda for å lure mennesker til å stole på medisin fremfor mat. Hvor lite logikk er det ikke i det? Hvor mange artikler som kommer ut i avisen, som legemiddelindustrien står bak, for å sværte “alternativ medisin” og henvise til allmenne medisin. Veldig mange har fått opp øynene og begynt å se hva som egentlig skjer, men altfor mange blir fortsatt ofre for en veldig slu industri. Hvilken makt penger faktisk har.

Tenk å ha legemiddelindustrien som konkurrent? Rart man blir sliten og frustrert?

Mange beundrer meg for å være sterk. Men det kommer med en pris, vit det. Det å være sterk innebærer å holde igjen tårer og skrik, istedet for å bare slippe alt ut. Man finner andre måter å slippe det ut på. Men likevel hadde vært godt å bare slippe alt noen ganger.

Jeg tenker mange ganger “hvor lenger holder jeg ut”? Jeg føler intenst at det er meningen at jeg skal hjelpe mennesker til å forebygge sykdom og få bedre helse, men noen ganger spør jeg meg selv om det er verdt det. Om jeg ikke bare skal fokusere på meg og min familie sin helse. Bare gjøre mitt. La noen andre ta over oppgaven med å kjøre på utad. Jeg har så mye mer jeg vil gjøre i livet mitt, enn å slåss mot folk som ikke tror på sunnere livsstil. Som ikke tror på at vi KAN faktisk føle oss mye bedre med riktig mat. Alt med balanse og måte.

En annen stor del av meg, som klør etter å komme ut, er mote. Ikke mange vet det, men jeg elsker å jobbe med klær. Helt siden jeg var liten har jeg hjulpet venninner med å kle seg opp til fest, til dates, til byturer. Jeg har sminket dem og jeg elsker å mixe og matche. Jeg er ikke redd for å være en trendsetter å gå med rare klær før alle andre. Jeg elsker å prøve nye stiler. Men denne delen av meg har jeg aldri kunne gi uttrykk for. Jeg viser kanskje bilder her og der, men det gir meg veldig lite. Caroline er så mye mer! Jeg er ikke bare helse og mat, jeg er faktisk veldig mye mer. Jeg elsker å hjelpe, på så mange flere områder. Jeg er elsker å inspirere, på mange forskjellige områder. Jeg vet at tiden vil gi meg mange flere muligheter til å vise større deler av meg selv, og la meg være med på å skape mer enn bare supermat. Og jeg gleder meg. Gleder meg til nye utfordringer. Nye gleder. Nye mennesker.

Det er virkelig ikke lett å være meg alltid, men jeg skal gjennom dette. Dette er livet som jeg skal leve, og jeg er ufattelig takknemlig. Jeg opplever mer enn veldig mange bare drømmer om å få oppleve. Men det har sin pris. Alt har sin pris, og jeg ville bare dele, at selvom jeg virker enormt sterk, så er det ufattelig tøft å være gründer i helsebransjen jeg nå er i. Det er mye ansvar alene på to tynne skuldre. Når alt går bra tar alle sin del av skryten, men når alt går rett vest er det kun meg som er gründeren som har skylda. Sånn er det bare. Det er tungt å tråkke vei. Men jeg skal stå i det. Til jeg ikke makter mer!

Det var dagens tanker som farer i hodet for tiden. Jeg er så sliten, jeg vil så gjerne slå igjennom med mine produkter og min kunnskap, men flertallet av folk er ikke klare for å endre seg. Ikke enda.. jaja.. Sånn er livet! Så handler det til slutt om å pick my battles!

Takk for at jeg fikk dele og beklager at det ikke blir så strukturert, men tanker er ofte ikke så strukturerte 😉

God klem fra Caroline

IMG_4957

Mitt alt <3

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *