De tyngre dagene, hvor bare alt går galt?

De dagene hvor det føles ut som at jeg ikke er på rett plass. Med det mener jeg at alt som kan gå galt går galt, og jeg føler at noe prøver å fortelle meg noe. Det er ufattelig vanskelig å forstå hva det er og dagen blir en lang grubledag. Hvorfor? Jeg snubler nesten med en gang jeg går ut av sengen. Tenker selvfølgelig ikke over det, og fortsetter morgenen med å ta en rask treningsøkt før frokost. Rett etter økten, skal jeg løfte Oliver for å kysse på han, og jeg får ballen til Lucky hardt i bakkhodet. Det er Jesper som bommer. (Han skjønner ikke selv hvordan han kunne bomme såå mye!). Det var så vondt at jeg måtte ta en tur ut på do for bare å puste ut. Jeg begynner å fikse meg, og Lucky kommer løpende inn og skyter den samme ballen RETT i akillesen. (nederst bakpå leggen=svakt punkt!!). Jesper så det hele og begynner å le. Jeg begynner å kjenne at jeg faktisk er på grensen til å bli litt forbanna. Smerten i bakhodet er fortsatt ikke borte, og nå fikk jeg vondt igjen? Hva er oddsen, helt seriøst?? 3 ting under en time?? Uten søvn om natten tåler jeg ikke å bli skadet mer enn 2 ganger på en morgen. Maks 2.

God start på dagen. På tide å komme seg ut i bilen raskt, for jeg skal til Oslo for å fikse lashextensionsene mine. Min ene viktige “selvfix”, som jeg er avhengig av. Jeg trenger en tur ut kjenner jeg, så det var godt. Jeg skal også på lageret å sende ut varer til både leverandører og nettbutikkunder, så det var godt å bare ha dagen litt for seg selv. Det er på sånne dager jeg virkelig ikke er et godt selskap. Det er heldigvis uhyre sjeldent, så jeg får 100% “lov” og forståelse fra min ballkaster av en ektemann. Hjerte.

Hele bilturen går til tanker, og synes faktisk synd på meg selv! Er det mulig? Ikke vet jeg hva som er galt og jeg begynner å lage en trutmunn? Er det været?? Mamma og lillesøster er i India med min andre lillesøster, kjenner veldig på det, men er det grunnen til at jeg utsettes for terrorangrep i hjemmet? Hmm..

Hos vippedamen min Lena, er jeg vanligvis suuper pratsom og vi prater om absolutt alt mellom himmel og jord. Jeg har tilogmed overtalt henne til å lage en profil på Tinder, for at vi skal ha mer gossip å prate om!! Haha;) Det er virkelig megtid å være hos henne! Men idag var jeg helt stille. Hun trodde jeg hadde sovnet. Not kidding!

Deretter dro jeg på låven (lageret vårt) og sendte noen pakker. Dette gikk veldig greit og solen strålte!! Fikk en pause fra mitt eget nærvær. Utrolig godt!

Men på vei inn i bilen igjen hadde jeg fått oppdatering fra min familie i India, hvor det var bilder og utrolig god stemning. Da må jeg innrømme at det kom en liten tåre. Jeg skulle jo ha vært med på den turen! Begeret begynte å renne over. Jeg gråt ikke, men to tårer trillet, så måtte jeg skjerpe meg, skjønte jo ikke selv hvordan jeg kunne gråte av noe sånt? Jeg som har tålt mer enn jeg vil fortelle om. Men det er lov. Det er lov til å ha sånne uforståelige dager! Solen skinner jo, så det er vanskelig å gå å sutre. Det er bare momenter som drar meg litt uforståelig fort ned igjen.

Hjemme igjen måtte jeg skyndte meg å amme, for det hadde gått nesten 4,45 timer, og det er litt for lenge uten en pump eller amming. Jeg gledet meg så mye, at jeg løp i trappene. Jeg elsker å kose meg Oliver. Han gir meg uendelig med alt jeg noen gang har ønsket meg. Men ikke idag. For midt under ammingen bestemte han seg for å teste ut de første to tennene han har fått de siste dagene. Å fyyyyyy f***! Hvorfor er det INGEN som har snakket om dette før til meg? Han beit meg i brystvorten? Jeg skreik. Jeg mente det ikke, så jeg fortet meg å bare le og passe på så han ikke ble skremt. Han ble ikke skremt, han syntes det var gøy. Så gøy at da jeg byttet bryst, så tømte han det helt og beit ENDA hardere på brystvorte nr 2! Og jeg skreik, enda høyere! Hvordan kan man IKKE skrike av noe så vondt? Han lo, så han er virkelig ikke den lettskremte typen, men jeg fikk faktisk så vondt at tårene trillet. Jeg måtte legge han fra meg og ta et glass vann for å prøve å koble ut av situasjonen. Og da Jesper kom inn og lurte på hva som skjedde, så klarte jeg faktisk ikke prate. Jeg bare hikstet at han beit meg. Hva er det med denne dagen? Hvorfor skjer det som skjer? Jeg vet det er normalt, men for meg så holder det ikke bare med å høre at dette skjer alle. Jeg vil gjerne til bunns i ting. Hvorfor skjer dette? Hvorfor er det plutselig en dag fylt med så mange “uhell” (la oss bare kalle det det)? Er det helt tilfeldig? Eller blir jeg fortalt noe? Er det hormoner som bare har hatt seg en fyllkulle og har en aldri så liten hangover? HVA ER DET? Jaja. Nå sitter jeg her, i sofaen.. Bare gleder meg til at denne dagen er over. For vanligvis så er dagen imorgen en HELT ny dag, hvor alt er glemt og tilbake til normalen. Positive meg kommer i vater. 

IMG_4223

Det var tanker for dagen. Jeg måtte bare dele, vet jo ikke hva annet jeg skal si idag. Så takk for at noen leser og kanskje tenker at det er helt normalt, selvom jeg blir gaal av å ikke vite hva som gir meg en dag fylt med smerte. Men men. Jeg aksepterer, puster inn og puster aaaaalt ut igjen. La oss håpe at det var det, og at Oliver ALDRI kommer til å bite meg igjen. (Og nå håper jeg en gud der oppe hører min bønn!!!). Det står forresten på google (måtte jo google hva man gjør med biting), og det står det siste man skal gjøre er å skrike. Jadda. Har de som skriver blitt bitt før? Det er jo en reaksjon som kommer uten at man er klar over det, takk skal du ha! Men jeg skal prøve. Jeg må jo gi det er forsøk. Hvorfor man ikke skal skrike er forresten fordi de kan synes det er gøy å skape den reaksjonen og biter igjen. Bare sånn for å ha sagt det. Så nå er det en ny kunst en mor skal lære seg. Ikke skrike ved en plutselig, ubeskrivelig smerte, på en av mine mest ømfintlige punkter på kroppen. Så da vet dere det og!

Ha en fantastisk flott mandag (ååå det er en mandag idag!! Hadde faktisk glemt det. Æsj).

Klem fra positive meg 😉

IMG_4230

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *