9 måneder gravid, himmel eller helvete?

OM det finnes mange forskjellige meninger på dette området!

Da jeg ble gravid hadde jeg faktisk høye forventninger til graviditeten og gledet meg enormt til å bære frem et barn. Noe som faktisk forandret seg med tiden. Jeg gledet meg til å trene og være sporty helt frem til fødsel, da så mange av mine venninner hadde klart dette. Ikke hadde noen fortalt meg at tiden var langdryg, tung og til tider veldig smertefull. Ingen hadde nevnt dette til meg før? Utenfra har alt sett veldig glamorøst og fint ut, så overraskelsen kom egentlig ganske brått på. Jeg holdt meg i aktivitet og gjorde yoga helt frem til 8. måned, noe jeg ikke overhodet ikke hadde klart meg uten, da man stivner til raskt uten uttøying og strekking.

Selvfølgelig er det helt magisk å se magen voksen, kjenne på små spark og kos innenifra. Hele denne biten er helt magisk. Det er mer det fysiske med selve kroppen jeg ble så overrasket over. Jeg føler jeg har lidd på en mild måte de siste 4-5 månedene, og gruer meg veldig til å gjøre dette igjen. Og det gjør mannen min og, som har måttet være min krykke hele veiene stakkar 😉

Jeg er en ekstremt positiv, og energisk person, så mine erfaringer er virkelig ikke bare syting, men en genuin opplevelse, samtidig som jeg har smilt og vært glad og positiv utad. Man skal jo ikke klage! Men sannheten er faktisk tung å skjule noenganger..

Er det bare meg som har opplevd selve graviditeten sånn?

Nå er jeg ihvertfall ved veiens ende, og føler jeg riktig som kommer min lille prins enten imorgen eller torsdag. Herregud så spennende! Helt uvirkelig følelse, og det hele kommer sikkert til å føles som at alt var verdt det når han endelig ligger i armene mine <3

10464282_10152332084471867_2106945335738486407_n

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *